Foredrag åpneAPIer
Fra Harald Grovens wiki
Notater til et foredrag for universitets- og høyskolesektoren (SANU) juni 2008. Temaet er hvordan mash-ups og datasett med åpne APIer kan gjøre offentlige nettsteder bedre, rikere og mer brukervennlige.
- slides fra presentasjonen (google docs)
Hvilke offentlige datasett, som nå er pludrete å få tak, i burde vært tilgjengeliggjort gjennom åpne APIer? Kartdata er opplagt og utdebattert, men hvilke flere?
- Noen gode norske eller europeiske eksempler på hvordan åpne APIer, kobling av datakilder og mashups har ført til nye uforutsette nettjenester? Sunlight foundation og Chicago Crimes er jo solsikinnseksempler fra statene, og yr.no er vel pionerer i Norge, men noen andre virkelig gode eksempler?
- Hvordan overvinne den byråkratiske ryggmargsrefleksen: "hjelp: Hvilke uønska ting vil folk finne på om vi gir fra oss dataene våre? Vi må ha full kontroll og juridiske kontrakter så ingen tukler med dem"
- Hvordan forklare ikke-teknologer som ser nettet som en billig og mystisk måte å publisere brosjyreaktig informasjon hva fordelen med åpne APIer og strukturerte data er for noe?
Forslag:
Grunnprinsipp: Mest mulig. Litt av poenget med åpen tilgang til data er at det skaper grobunn for nye programmer og ny informasjonsflyt, inkludert slik som ingen har tenkt på ennå. Generelt bør alle data som er innsamlet med offentlige midler, som ikke er hemmeligstemplet, og som ikke skader personvernet være tilgjengelig.
Samfunnet tjent med at beslutninger tas på best mulig grunnlag. Demokratiet er tjent med at flest mulig har best mulig tilgang til tallmateriale som gjør det mulig å stille spørsmålstegn og vurdere alternativer.
"Parsing av html-sider ikke morsomt"
Innhold |
[rediger] Forslag
Sendte spørsmål til EFN-lista her er liste over innkommende forslag.
[rediger] Politiske data
- Informasjon om hvem som finansierer de politiske partiene. Finnes nå som websider på www.partifinansiering.no, men det er utrolig knotete å hente ut. Kan også fås som ustrukturert excel-regneark, som gjør det litt enklere. (PR)
- Stemmegivning i stortinget.
- Valgresultater
- Statsbudsjett Mulighet til bruk av det som i datavarehusterminologi kalles drill-down vil muliggjøre å "zoome" fra store budsjettposter og nedover og nedover til mindre og mindre poster slik at en kan se hvor pengene blir av. Økonomisystemene av typen Agresso mm har dataene lagret slik, men dataene er ikke publisert på nett.
[rediger] Offentlig statistikk
- Tall fra Brønnøysundregistrene
- Folketellinger og levekårsundersøkelse
- Akkumulerte helsetall (selvsagt ikke tall på individnivå) (fødsler, antall rammede av forskjellige sykdommer og skader i forskjellige regioner og aldersgrupper osv)
- Kriminalstatistikk fra politiet
- Statistikk fra SSB. SSB er langt fremme og har mye kompetanse. De har begynt å utvikle enkelte webtjenester i tillegg til publisering i html/excel. Publiseringen er imidlertid svært knyttet til tabellnavn og nummer i papirpublikasjonene deres (statistisk årbok). Ingen gode datavarehusløsninger offentlig tilgjengelig.
- Statistikk fra Norges Bank
- Kraftproduksjon og forsyning
- Arbeidsledige, arbeidende, pensjonister, mottakere av ulike ytelser (studielån, sosialhjelp, fødselspenger, overgangsstønad, uføretrygd osv)
[rediger] Geografisk informasjon
- Digitale kartdata.
- Reguleringsplaner
[rediger] Samferdselsdata
- Rutetider for offentlig transport. NRKbeta har skrevet om åpning av data fra Trafikanten, og slik funksjonalitet under vurdering. I Tromsø er rutetidene tilgjengelig gjennom PDFer av rutetabellene, og er håpløse å slå opp i om du ikke har gode lokalkunnskaper.
- Fartsgrenser
- Trafikkmengde (kø-data)
- Bompengesatser
- Veistandard
- osv Alt dette er tilgjengelig på viskart.no, men ikke i et format som egner seg for videre behandling i for eksempel en applikasjon som beregner optimal kjørerute.
[rediger] Media
- Radio- TV-programinformasjon, i hvert fall fra NRK. (halvoffentlig selskap/særlovsselskap)
