Fra Harald Grovens wiki

Gå til: navigasjon, søk

Hvis formateringen er stokka om på, så kan originalfila i word-format lastes ned her: http://www.student.uit.no/~groven/historie_lg/norgeshistorie/1800-tallsforelesninger.doc

20.02.96: Narve Fulsås

Innhold

1 Hovedtrekk for 1800-tallet

[rediger] Hovedtrekk for 1800-tallet

[rediger] befolkningseksplosjon

1801: 883.487

1900: 2.240.032 ca. 2,5 x økning

1700-tallet 1,7 x økning

1900-1990 1,89 x økning

[rediger] urbanisering (%)

Land By

1801 91,2 8,8

1900 72,0 28,0

Urbaniseringen skyter fart mot slutten av hundreåret.

[rediger] industrialisering (%):

1801: 1900: Primærnæringer 80++ 44,3 - viktigste overgang på 1800-t Sekundærnæringer 5,8 25,8 / Tertiærnæringer

[rediger] økonomisk vekst

I sammenheng med økningen i sekundærnæringene, opplever man en vedvarende økonomisk vekst som overskrider befolkningsveksten. fram til ca 1850: Jordbruket ledende aktør i økonomien.

ca. 1850-1875: Eksportnæringene overtar ledelsen (skipsfart og trelast i oppsving pga europeisk høykonjunktur)

ca. 1875-1905: Utflating av veksten, stagnasjon og i enkelte tilfeller tilbakegang. Industrien overtar som ledende næring under / etter krisa (depresjonen) på siste del av 1800-tallet.

[rediger] masseutvandring

I tidsrommet 1830-1914 utvandret 755.000 nordmenn, hovedsaklig til Amerika. Utvandringen var sterkest i 1880-årene pga. bl.a. omlegginga i jordbruket. Det hersker forskjellige oppfatninger om utvandringen, fra "uttømming av ressurser" til "sikkerhetsventil mot sosial uro og ustabilitet".

[rediger] Norges "utviklingssuksess"

Den økonomiske utviklinga i Norge var en suksess. De europeiske periferiområdene var råvareøkonomier som fungerte som forsyningsland for de industraliserte sentrumslandene (Storbritannia, Tyskland, etc.) Norsk industriutvikling ble finansiert med hovedsaklig utenlandsk kapital. Inntektene fra den økte eksporten i oppgangstidene ble i Norge (og Norden) stimulans til "selvsentrert og allsidig utvikling". Veksten fikk ringvirkninger i hele økonomien, og ble fordelt ut over hele samfunnet, man opplevde en nokså jevn velstandsøkning.

[rediger] Årsaker til Norges utvikling

1) relativt egalitær sosial struktur:

selveierjordbruk
bredt hjemmemarked
det politiske systemet måtte bygges på en "folkelig" basis, nemlig bøndene.

2) fredelig og relativt harmonisk demokratisering:

Norge unngikk de revolusjonære og mot-revolusjonære trekkene fra Europa. Norge gjennomgikk også politiske kriser, men ikke med samme opprivende konsekvenser.

3) moderniseringspolitikk: embetsmannsvesenet førte (særlig fra 1840-årene) en politikk som skulle stimulere økonomisk vekst og som tilrettela for eksport.

4) utgang for overskuddsbefolkning: Amerika som "sikkerhetsventil" mot sosial uro.

[rediger] Stat og nasjon

1) en selvstendig stat: 1814: Norge blir en selvstendig stat i personal-union med Sverige. Det hersker uenighet om unionens karakter. Norge hadde eget statsapparat, men felles konge med Sverige. 1905: Unionen med Sverige oppløses.

2) bredere og dypere nasjonalt fellesskap:

nasjonal identitet mer utbredt.
nasjon/ nasjonal identitet forutsetter:

et historisk territorium/hjemland felles myter, historiske minner Fortidsdyrking høydepunkt: ca.1840 nasjonalromantikken felles massekultur. Først og fremst gjennom skoolegang (senere gjennom fjernsynet). felles legale retter og plikter. Utvidet stemmerett, nasjonalt målsettet militær ethos. felles økonomi / arbeidsdeling med territoriell mobilitet for innbyggerne.

[rediger] Sosial struktur - fra Stand til Klasse

En dyperegående struktur hos pensumforfatteren Tore Pryser er overgangen fra standssamfunn til klassesamfunn.

standssamfunnet, to tilnærmingsmåter: 1) Juridisk definert - ulike retter og plikter (f.eks: Handelsprivilegier). Forskjellen mellom grupper juridisk definert. 2) Reell sosial avstand - uavhengig av formelle retter og plikter, men disse kan sammenfalle.

stender / standssamfunn, to aspekter:

1) Sosiale grupper: / den Bedre Stand

som horisontale lag i samfunnet: - Borgerstanden

(likner på klasseinndelinga, \ den Ringere Stand og fører til mindre kontrast)

som sideordna sosiale formasjoner: bondestand, embetsstand og borgerskap med innbyrdes

hierarkier med øvre, mellom-, og nedre sjikt.

2) Relasjoner mellom sosiale grupper: "stillstand" - status er arvet/arvelig. Man fødes inn i en stand, og der blir en. Predestinasjon. "husstand" - paternalisme (farsforhold) med vertikale, assymmetriske (ulikt fordelt makt), personlige relasjoner mellom høy og lav. Utbredt enda i f.eks: Mafiaen. "avstand" - store forskjeller mellom personer/aktører, mellom fattig og rik, høy og lav, etc.

klasser / klassesamfunn:

topp-, midt-, og bunnsjiktet i de forskjellige stendene søker sammen og danner overklasse,

mellomklasse, og underklasse.

større sosial mobilitet, man kan stige eller falle i det sosiale hierarkiet.
økonomiske kår overtar arvs rolle som viktigste sosiale skillelinje for klasseinndeling.
horisontalt, nasjonalt klassefellesskap viktigere enn vertikal paternalisme og lokale

primærgrupper.

[rediger] Hva skjedde i 1814?

Grunnlovssamling
Brudd med Danmark

Det er viktig å skille disse hendingene, men også å se dem i sammenheng.

Norge gikk fra å være et rike til å være en stat. Norge var fremdeles i union, denne gang med sverige, men hadde egne statsorganer. Brudd med eneveldet - grunnloven fri forfatning. Konstitusjonelt monarki, hvor kongen er underlagt folkets grunnlov. Stortinget nytt statsorgan. Demokratisk, skulle uttrykke folkets makt/meninger. Årsakene til 1814 ytre forutsetninger (viktigst):

rivalisering mellom Sverige og Danmark om Norge. Overordnet svensk utenrikspolitisk mål

under Gustav III Adolf, medfører dansk motreaksjon.

Sverige lider alvorlige nederlag mot Russland, taper Finland, og ønsker Norge som erstatning. Adelsopprør avsetter kongen, svanskene strides om hvilken metode som skal brukes for å innlemme Norge, frivillig tilslutning med egne statsorganer, eller militær erobring. Frivillighetslinja velges.

Napoleonskrigene. Vendepunktet kommer når Danmark allierer seg med Frankrike, noe som får katastrofale økonomiske og sosiale følger for Norge. Norsk eksport til England og forsyninger til Norge rammes av blokkade. Flere hungersår i Norge.

22.02.96: Narve Fulsås Årsakene til 1814 (forts.)

indre forutsetninger:

spirende nasjonalfølelse på 1700-tallet. Norge var et eget, spesielt land med et særskilt folk. Særlig utbredt i intellektuelle miljøer.

krav om særnorske institusjoner. Bank og universitet de viktigste. Mangel på kreditt var

sperre for vekst i norsk næringsliv.

sterk misnøye etter 1807 pga. krigen mot England, som ødelegger norsk eksport. Trukket

ufrivillig inn i en krig. Setter de ulike norske og danske utenriksinteresser på spissen.

etter 1808/1809 går greve Wedel inn for union med Sverige for å få friere forfatning. Han

hadde da prøvd å oppnå norsk separatfred med England uten å lykkes.

før 1814 var det INGEN KRAV om norsk selvstendighet.

konklusjon:

selvstendigheta var vesentlig et resultat av ytre forutsetninger.

[rediger] Forspillet til Kiel-traktaten

1) Danskekongen Frederik VI prøver å dempe norsk minsøye (med manglende institusjoner, utilstrekkelig korntilførsel, etc.) ved å sette i gang tiltak:

1807-1810: Norsk regjeringskommisjon under Christian August. Første sentrale

forvaltningsorgan i Norge på lang tid.

lisensfart på England
1811: Universitet i Oslo
1812-1813: Nødsår. Hungersoppstand. Desperate folkemasser angriper kornlagre,

embetsmenn og kjøpmenn.

Staten tar tilslutt ansvar for kornforsyninga.
mai 1813: Kronprins Christian Frederik blir sendt til Norge som stattholder i et siste desperat

forsøk fra dansk side.

2) Sverige ønsker Norge som erstatning for det tapte Finland.

1809: Sverige taper Finland til Russland
1810: Etter at Christian August (som svenskene så på som mulig tronfølger) dør, velger den

svenske adelen den franske hærføreren Jean Baptiste Bernadotte (som tar navnet Carl Johan) som kronprins.

1812/13: Svenskene avtaler med Russland og England at Sverige skal få Norge i "krigsbytte"

for kampinnsats mot Napoleon.

1813: Carl Johnas felttog i Holstein. Truer Danmark militært, Danmark ønsker

våpenstillstand og forhandlinger.

1814: Våpenstillstand. Fredsavtale 14.1. Norge blir avstått til kongen av Sverige som eget

rike. Fordelaktig for Norge, men avtalen møter motstand i Norge hos den danske kronprinsen Christian Frederik.

[rediger] Norsk motstand mot Kiel-traktaten

1) danmarks rolle:

var Frederik VI initiativtaker til kampen for den norske selvstendigheten? Knut Mykland

mener at de forserte kornforsyningene fra Danmark til Norge på denne tida beviser det, men denne oppfatningen er omstridt.

Christian Frederik oppfattet nok norsk selvstendighet som første steg til en gjenforening med

Danmark.

2) nordmennenes rolle:

de manglet ledere (i den kritiske fasen). Grev Wedel var isfast i Danmark, og derfor uten

mulighet til å påvirke situasjonen.

motviljen mot Sverige var et middel Christian Frederik kunne utnytte.
grunnlaget for motstanden mot unionen med Sverige blir folkesuverenitetsprinsippet, ikke

Christian Frederiks arverett til trona. Dette er kronprinsens norske rådgiveres verk.

innkalling til grunnlovgivende forsamling med valg av utsendinger åpnet for nye statsorgan,

monarkiet ble ikke lenger eneveldig.

generell holdning blant nordmenn var at Kiel-traktaten var nødvendig, og at man bare kunne

håpe på best mulig betingelser. Likevel greide kronprinsen å samle motstand.

[rediger] 17. mai-grunnloven

Grunnloven skulle konstrueres, den ble ikke utviklet over tid. Det var to hovedlinjer blant utkastene: "Paternalistiske": ga kongen ledende rolle. Rådgivende nasjonalforsamling valgt med bred stemmerett. "Liberale": Nasjonalforsamlingen som selvstendig maktorgan valgt med avgrenset stemmerett.

partistrid (klart til syne på eidsvoll): "Selvstendighetspartiet/Danskepartiet/Motstandspartiet" (C. M. Falsen, Christian Frederik) Opptatt av selvstendighet og sterk, personlig kongemakt. Sterkest motstand mot Sverige. Beskyldt for å være for danskvennlige. "Svenskepartiet/Unionspartiet" (Wedel) Ville ha svak kongemakt og sterk nasjonalforsamling. Oppfattet av sine motstandere som svikere pga unionssynspunktet.

resultat:

nasjonalforsamlingen som selvstendig maktorgan valgt med bred stemmerett (1/3-1/2 av

menn over 25 år). Den liberale tendensen var sterkest.

sterk nasjonalforsamling og sterk personlig kongemakt ("kompromiss" mellom demokrati og

enevelde). Kongen hadde enemakt i utenriksspørsmål og utsettende veto i lovsaker. Kunne også oppløse stortinget etter en viss periode.

[rediger] Krigsnederlag, men gunstige unionsvilkår

Militær konfrontasjon var uungåelig etter at Norge nektet å godta Kiel-traktaten. Uten støtte fra England var motstanden mot Sverige nyttesløs.

Christian Frederik ble valgt til norsk konge.
England holdt fast ved støtten til Carl Johan og Sverige.
Christian Frederiks nye overordnede mål ble best mulig unionsvilkår etter at Norge gir opp

motstanden.

mislykkede forhandlinger endte i en krig som sverige vant hurtig.
Carl Johna lover å godkjenne den norske konstitusjonen med bare minimale forandringer.
Mossekonvensjonen 14.8.1814.
"Novembergrunnloven" medførte en viss svekking av kongemakta. I denne perioden hadde

man tre maktsentrum i Norge: Kongen, Stortinget og Regjeringa (ikke grunnlovsfestet).

[rediger] Oppsummering

det fantes norsk nasjonalfølelse m/historie, identitet, etc., men ingen selvstendighetsbevegelse

før 1814.

initiativet til den norske motstanden kom fra den danske kronprinsen.
våren 1814 oppstod det en norsk nasjonal selvstendighetsbevegelse blant den norske eliten

(storkjøpmenn og embetsmenn). I byene kunne man engasjere også lavere sosiale lag med agitasjon, men bøndene var "likegyldige".

den nasjonale selvstendighetsbevegelsen fikk avgjørende betydning for utforminga av en fri

forfatning.

koblinga mellom motstandspolitikk og forfatningsspørsmål skapte Europas mest avanserte

og radikale forfatning. Både Christian Frederik og Carl Johan måtte tilby sosiale reformer for å få tilslutning.

forfatninga kom til å overleve. Christian Frederik tenkte å revidere grunnloven, noe han ikke

fikk til. I samtiden var forfatninger ustabile greier, mange bestod ikke over tid.

[rediger] Demografi og økonomi første del av 1800-tallet

befolkningsvekst: 1801: 883.500 lite økning pga Napoleonskrigene

1815: 885.500 \

1865: 1.702.000 - fordobling på 50 år.

1900: 2.240.000 Amerika som sikkerhetsventil.

1) hva påvirker befolkningsutviklinga?

forholdet fødte/døde
forholdet innvandring/utvandring

2) fødselsrate (fødte pr. 1000 pr. år):

uendra bølgebevegelse (ca. 30 års intervaller pga store kulls fertilitet - "Eilert Sundts lov")
naturlig fertilitet (ikke prevensjon)
høy giftemålsalder (fødsler innenfor ekteskap)

3) dødsraten:

faller etter 1815
slutt på "demografiske kriseår".

4) hvorfor faller dødsraten? Omstridte teorier: a) kamp mot epidemier (koppervaksine, etc.) b) bedre mattilgang/kosthold (potet?) c) færre sykdommer/bedre helsestell og boforhold Kanskje resultat av mange sammenfallende fenomen. Befolkningsveksten skyldtes i allefall kombinasjonen fall i dødsraten og uendra høy fertilitet.

23.02.96: Narve Fulsås

[rediger] Eksportnæringene første del av 1800-tallet

1) trelasthandelen:

hadde sitt høydepunkt under første del av Napoleonskrigene
1807: Avbrudd i handelen når Norge blir trukket med i krigen
etter 1815 beholder England høye tollsatser (favoriserte Canada)
som resultat av dette faller det norske storborgerskapet sammen
1830-tallet: Krisa overvunnet: bredere, mer egalitært norsk borgerskap driver handelen

2) fiskevarehandelen:

etter 1808: Silda kommer tilbake til norske farvann
etter 1815: Fisk viktigste eksportvare.
ressurssituasjonen var god i det norske torskefisket
god ressurstilgang/voksende marked/stigende priser fra 1830- til 1870-årene.

3) skipsfart:

1700-tallet: Norsk eksport eksportert på norske skip
formidabel krise pga. krigen.
gradvis løsriving fra kun norsk handel.
frakt mellom fremmede havner (Frankrike, Sverige og England) Under the Navigation Act

ble Norge oppfattet som en del av Sverige, og kunne derfor frakte svenske varer til England.

[rediger] Pengepolitikken

En hovedmålsetning for den nye norske staten var et ordnet pengevesen og statsfinanser. Den måtte skaffe valuta for statsfundamentet. Det var flere problemer knyttet til dette: Inflasjonen (bunner i 1816). I 1816 ble Norges Bank opprettet for å stabilisere den norske økonomien. Delvis motastand blant bøndene, som på mange måter tjente på inflasjonen. Strid om finansieringa av en sentralbank. Den meget omstridte "sølvskatten" er stridens kjerne. Gjeldsopprøret med Danmark (etter en (urettferdig?) paragraf i Kiel-traktaten)

1822-1842: Passiv deflatorisk/kontraktiv pengepolitikk. Kvelningsmekanisme for eksportnæringene

1842: Sølvstandard innføres, og stabiliserer økonomien.

Omlegging fra direkte skatter til indirekte ksatter (toll). Kalt "bondepoltikk".

[rediger] Jordbruket

jordbrukspatriotisme:

fysiokratisk teori/ patriotisk ideologi (all rikdom stammer fra jorda). Den norske bonden

brukt som symbol for frihet.

selvforsyningsideologi.
vekt på åkerbruket.

stillstand eller framgang på første del av 1800-tallet?

Ren kvantitativ økning (større areal og flere dyr), eller

Økt prodksjon (pr. arealenhet, pr. dyr)

Trolig økte matproduksjonen sterkere enn befolkningsøkninga. Man har et kildeproblem før midten av 1800-tallet, når staten begynte å samle inn data om befolkninga i landet.

Hamskiftet i norsk jordbruk kom på slutten av 1800-tallet.

[rediger] Regionale forskjeller i jordbruket

Fellestrekket for jordbruket var at det var "utmarksbruk". Mye for ble hentet der, den var viktig beiteområde, jaktområde, område for brenselssanking, fiskeområde. Utmarka var felleseiendom. Ellers var det to hovedformer av gårdsdrift: a) reitbruket Fjell-/kyst-jordbruk. Arealet delt inn i teiger/striper. Husene i klyngetun.

arbeidet preget av samvirke/avhengighet.
eiendomsforholdet: teigblanding/fellesskap.
driftsform: relativt allsidig. Balanse mellom intensivt åkerbruk og ekstensivt husdyrhold
høy produktivitet per arealenhet.
permanente åkerflekker - ensidig brukt, men med god tilgang på gjødsel.
felles utmark
husdyrhold, høstingsbruk basert på sulteforing.
hovedsaklig selvforsyningsbruk, noe salg av husdyrsprodukter som smør, ost og slakt, etc.

for å skaffe penger til avgifter.

langs kysten var jordbruket delnæring (og kvinnenes ansvar)

b) havrebruket: Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag.

mer individuell eiendom, færre brukere per gård.
åkerbruket (hovedsaklig havre) dominerte over februket
salgsproduskjon av korn
mindre avkastning per arealenhet
utpiningstendens (færre dyr - mindre gjødsel). Brakklegging nødvendig.

c) mellomformer: Dalbygdene i indre Øst-Norge

bygg hovedveksten
større innslag av vekselbruk.

jæren - tidlig hamskifte:

tradisjonelt reitbruk med spadebruk og teigblanding.
1820-/1830-årene: utskifting, individuelt kontrollerte eiendommer, plogbruk
sammenheng med sildefisket som skapte Stavanger og Haugesund i denne perioden.

Omlegging til salgsproduksjon. Man byttet flesk mot sild.

[rediger] Eiendomsformer og sosiale grupper

selvstendige/gårdbrukere:

svarte skatt selv, og hadde stemmerett etter konstitusjonen
inkluderer selveiere og leilendinger

uselvstendige:

inkluderer husmenn m/jord, husmenn u/jord, dagarbeidere og tjenestefolk (unge folk)

hovedstruktur: 1). Enda flere selveiere: - 1814: 2/3 av jorda selveiergods - 1830: salg av statsgods - overgangen kommer senest i Nordland 2) Husmannsvesenet fortsetter å ekspandere: - husmenn m/jord vokser langs kysten pga vekst i fiskeriene - fiskarbondekombinasjon - relativ andel av husmenn m/jord går tilbake (tross faktisk økning) i de tradisjonelle kjerneområdene (Østlandet) pga rikelig tilgang på annen arbeidskraft uten så store forpliktelser (dagarbeidere, etc.) - ca. 1850: "Husmenn" mest tallrike sosiale gruppe

[rediger] Embetsmannstaten (1814-1884)

Embetsmennene ledet ikke bare forvaltninga, men rekrutterte også de ledende politiske stillinger (storting og regjering).

utgjorde ca. 2000 personer (ca. 1% av folket)
deres ressurs: utdannelse
kjerneprofesjonene: jurister, teologer og offiserer. Universitetet var opprinnelig en utdanningsinstitusjon beregnet på embetsmenn.

Hvorfor ble embetsmennene den ledende sosiale gruppa? Det fantes ikke konkurrerende eliter (adel, borgerskap) Erfaring med offentlig virksomhet. Eneste nasjonale gruppering spredt over hele landet (bondestand-land, borgerstand-by, embetsmenn-nasjonen). Felles karrierevei, samme utdanning. Paternalistiske tradisjoner. Bøndene hadde tiltro til embetsmennene, og valgte dem (særlig prester) som sine representanter de to første tiårene. Etablerte hinder for organisert opposisjon - politikken konsentrert i sentrale statsorgan - stortinget møttes bare noen måneder hvert tredje år. Ellers lå det politiske liv brakk - enkelte regler for valg forhindret opposisjon. Forbrud mot politisk agitasjon. Sprang ut av den "liberale representasjonsoppfatning".

fra 1840:

større bonderepresentasjon
valgagitasjon og valglister mer utbredt.
representanten fungerte som delegat (skulle representere velgernes interesse)
fra 1871: årlige storting

3 faser i embetsmannsstaten: Man skiller mellom tre faser med forskjellig politisk "ressursgrunnlag" i hver periode: 1814-1836/40 - Embetsmannsstyrets etablering 1840-1870 - Embetsmannsstyrets gullalder 1870-1884 - Embetsmannsstyrets fall

[rediger] Etableringsfasen (1814-1836/40)

embetsmennene tar ledelsen i kampen mot Carl Johans forsøk på å endre grunnloven.
utøver sitt lederskap først og fremst gjennom Stortinget.
dominere motsetning i perioden: mellom personlig kongemakt og Stortinget. Carl Johan kom

med flere forslag som ville styrke kongemakta (f.eks: absolutt veto, stortingssamlinger hvert femte år, oppløsningsrett av Stortinget, rett til avsettelse av embetsmenn) i 1821.

1824: Stortinget avviser alle grunnlovsendringene - "Grunnlovskonservatisme".
Stortinget ble styrket i forhold til kongen (bl.a: full kontroll over løyvinger og skatter).
regjeringa dominert av kongen.
statsrådene presset mellom konge og storting (uten å greie å etablere seg som

selvstendig institusjon).

Carl Johan var en aktiv statsmann. Etablerte seg ved hjelp av pengegaver, lån, pensjoner, etc,

ved aktiv etterretning, og ved å spille på opposisjonstanker og motsetninger mellom bønder og embetsmenn.

[rediger] Opposisjonsbevegelser

1) 1815-1824: den gamle opposisjonen:

bønder og kjøpmenn som var misfornøyde med finanspolitikken.
utmanøvrert av embetsstanden, som tok ledelsen i opprøret med Carl Johan i 1824. Dette

konsoliderte embetsstandens politiske makt, de sto fram som den eneste politiske makt i stand til å takle en politisk krise av tilsvarende proporsjoner.

2) 1830-1836: "bondeopposisjonen"

bonderepresentasjonen økte fra 25% (1830) til 47% (1833).
klarere "ideologi" blant bøndene.
"allianse" mellom bønder og radikale byfolk/akademikere
opptatt av:
sparing (lavere utgifter - lavere skatt)
overgang fra direkte skatt (rammet bøndene, som hadde eiendom) til toll/avgifter (på

forbruk, eksport, import)

antibyråkrati: overføre makt fra embetsmennene. "Formannsskapslovene" i 1837

forløper for kommunesystemet som vi kjenner det.

de byradikale forsøker å mobilisere bøndene i nasjonale spørsmål på 1830-tallet.
embetsmenne tar opp aktiv unionspolitikk, og utmanøvrerer på nytt opposisjonen i en

nasjonal krisesituasjon.

samlinga av bøndene og de byradikale avverget.
bonderepresentasjonen stabilisert over 40%.

3) opposisjon innenfra "intelligensen": Den nye politiske grupperingen bestod av studenter og embetsmannssønner i hovedsak. Sentrale navn var: A.M. Schweigaard, Frederik Stang, P.A. Munch, og J.S. Welhaven. Det betød bl.a nye politiske teorier:

A) Konstitusjonell/politisk teori:

aktivt samarbeid mellom regjering og storting. Krav om "statsraadenes adgang" (til

Stortingsforhandlinger) Motstand blant bøndene, som fryktet for stor regjeringsinnflytelse. B) Eliteteori:

flertallet for skiftende og ustabilt.
for kontinuitet, fornuft, og stabilitet måtte makta ligge hos et styre av opplyste, ikke hos

flertallet. Folkeviljen må tolkes og bearbeides for å kunne brukes som politisk prinsipp.

[rediger] Embetsmannsstatens "gullalder" 1840-1870

fra kongedominert til statsrådsdominert regjering
den personlige kongemakta svekkes
regjeringas sentrum blir Christiania, ikke lenger Stockholm
sterk, norsk ledelse (1861: førstestatsråd, 1873: statsminister)
selvrekrutterende regjering - bestemmer nye statsråder.
embetsmennene komepnserer for svekket stilling i stortinget, ved å bygge ut i regjeringa.
relativt harmonisk forhold mellom regjering og storting.

Økonomisk liberalisme, statlig tilrettelegging og moderniseringspolitikk

embetsmennene sto paradokslt nok i spissen for denne utviklinga, som uunngåelig måtte

svekke staten.

fri bevegelse, utbygging av kommunikasjon

1) fjerne hindre for økonomisk utvikling: a) Frihandelspolitikk: bryte ned handelsbarrierer. 1842: ny tolltariff innleder frihandelspolitikk med minimale tollbarrierer.

b) Nærings- og handelslovgiving, nedbygging av reguleringer og privilegier (liberalisering). Avvikling av laugsvesenet.

29.02.96: Narve Fulsås

2) oppbygging av nye institusjoner: A) Kommunikasjon: mest jernbane-, men også vei-, post- og telegrafutbygging (medførte konformitet i prisnivået). Staten sentral i utbygginga.

B) Kredittvesen/Pengepolitikk: Krona stabil, men manglende kredittmuligheter for ekspansjon et problem for det norske borgerskap, som må ty til Hamburg for kreditt. Første norske forretningsbank i 1857- DnC (?).

C) Kunnskapsproduksjon og -formidling. Staten tar ansvar for kartlegging og statistikk. (Helt ny kildesituasjon for historikere)

D) Framhjelp og kontroll av næringsdrift: - utskiftingsloven av 1857: faglig rettledningsapparat ved jordskifte. - Lofotloven av 1857: Fritt hav under statlig oppsyn. Tidligere "arv" av fiskeplasser.

[rediger] 1844-1851 Den tredje opposisjon

Ulike former/tendenser for opposisjon på Stortinget:

Bondeopposisjonen (fra 1830)
handverkere og kjøpmenn pga avvikling av privilegier og laugsvesen.
byradikale

Disse avtok fram mot 1850-årene, av flere grunner:

svekket av indre motsetninger
Thranebevegelsen (skremte embetstanden og borgerskapet) og høykonjunktur i Europa

(stagget misnøyen, folk fikk det nok litt lettere)

[rediger] etter 1850

borgerskapet støtter opp om embetsstanden.

Embetsstanden: Herskende klasse eller redskap for borgerskapet

Det er to hovedoppfatninger om dette spørmålet (Hovedeksponenten(e) for synet står i parentes):

1) redskap for eiendomsklassen (f. sejersted):

embetsstanden fungerte som redskap for eiendomsklassen, særlig borgerskapet. Sejersted

bruker "rettsstat" som begrep i stedet for "embetsmannsstat".

samfunnet skulle fungere under stabile, forutsigbare omstendigheter. Statens rolle var å

tilrettelegge med slike rammer for etablering. Tjener alle med eiendom.

krevde aktiv reformpolitikk i etablerignsfasen, men deretter tilbaketrekking av staten til

"rutinepolitikk" (Laissez Faire).

2) herskende klasse (j.a. seip / p. maurseth):

embetsstandens mål var å sikre sin egen maktposisjon gjennom skiftende allianser.
i Carl Johan-tida: forsvarte primært egne interesser, men ivaretok samtidig nasjonale

fellesinteresser.

økonomisk liberalisering splittet borgerskapet, ble derfor gjennomført i allianse med bøndene.
fra 1840-årene: Eliteteori og fastere allianse med borgerskapet.
sosial og økonomisk omforming undergrov basisen for regimet. Eliteteorien blokkerte for

fleksibilitet og kompromiss.

to andre teorier: 3) Klasseallianse (mellom embetsstand og borgerskap). 4) Klassefellesskap (borgerskap og embetsstand tilhørte samme klasse).

[rediger] Eksportnæringene i vekst ca.1850-1875

vekst i verdenshandelen
europeisk høykonjunktur.
statens politikk: tilrettelegging for tilpassing til utlandet
Englands frihandelspolitikk.

1) trelast:

1842/51: England setter ned trelasttollen. Gjør andre konkurransedyktig med Canada.

Nederland og Frankrike også marked for trelastnæringa.

Jernbaneutbygginga eliminerte en "flaskehals" i transport, sledetransporten om vinteren. Den

første strekninga (Eidsvoll-Christiania) ble presset igjennom pga. trelasthandel.

2) skipsfart:

1849: England opphever the Navigation Act. England er sentrum i verdenshandelen.
1826-1878: 15-dobling av tonnasjen. Økning fra 7,000 til 60,000 sjøfolk (det meste i norsk

historie). Årsakene til denne økningen ligger i:

norske skipsbyggings- og sjøfartstradisjoner
gamle, billige (usikre) skip og lave lønninger.
partsrederi dominerende. Dvs: flere eiere med part i båten bak hvert skip, bredt spekter av

investorer, desentralisert rederi, effektiv kapitalmobilisering, spredning av inntektene, elastisk organisasjone med skipperen som sentralt element.

Arendal største sjøfartsby i perioden.

3) fiskevarer:

vekst fra 1820-årene

4) industrien: A) Første bølge 1840-/1850-årene Tekstil - importerstattende industrialisering Mekaniske verksted - for vedlikehold (og etterhvert bygging) av ny industri/teknologi

store ungdomskull som arbeidskraft og marked.
tekstilindustri etablert pga eksisterende marked som ble dekket ved import fra utlandet.
1842: Fri eksport/import av engelsk teknologi
tekstilindustri, sagbruk, jjernbane og damskip skaper behov for mekaniske verksteder.
1860: 17,000 fabrikkarbeidere

B) Andre bølge (1860-1875)

tredobla sysselsetting i industrien
sterkest vekst i jern- og metallindustri
hjemmemarkedsorientert: kommunikasjon og kapitalvarer for eksportnæringene.

[rediger] Hamskiftet i jordbruket

Fram til siste del av 1800-tallet hadde jordbruket vært største sysselsettingsinstitusjon. Det er debatt mellom historikere hvorvidt det gamle jordbruket var:

selvbergingsorientert (m/allsidig produksjon) eller markedsorientert (m/spesialisert)
subsistensjordbruk (vedlikehold/enkel produksjon) eller profittmaksimering.

Hamskiftet medførte større markedsorientering og mer "pengeøkonomi", men jordbruket var nok fremdeles i stor grad subsistensorientert.

årsaker/forutsetninger for hamskiftet: Omlegginger i resten av samfunnet medfører behov for endringer også i jordbruket 1) Industrialisering/urbanisering:

medfører at jordbruket må avgi arbeidskraft
det oppstår et marked for salg av matvarer

2) Kommunikasjonsutbygging:

muliggjorde transport av ferske varer

3) Indre press / begrensninger

i reitbruksområdene: ubalanse mellom befolkning og gårdsstruktur (klyngetun, teigblanding

og utmarksfellesskap) fører til plassmangel

i havrebruksområdene: ubalanse mellom fehold og åkerdrift. Utstrakt utpining (pga ensidig

drift og utilstrekkelig gjødsel) forutsatte omlegging.

utløsende faktorer:

konjunkturomslag og uår.
konkurranse fra utenlandsk korn (Svartehavsområdet).

01.03.96: Narve Fulsås Hamskiftet i jordbruket (forts.)

sentrale aspekter ved omlegginga:

Forskyvning fra korndrift til husdyrhold (melkeproduksjon).
Fra høstingsbruk til dyrking av kunsteng (slutt på sulteforing).
Mekanisering - slåmaskinen, osv. ble symbolet på hamskiftet. Mindre behov for arbeidskraft
Husmannsvesenet avviklet som arbeidskraftssystem
Utskifting av eiendommer nødvendig. Jorda ble delt, og klyngetunene oppløst.
Meieri som følge av omlegginga til kommersiell melkeproduksjon.
Større investeringer og kredittbehov.

tidsfesting av hamskiftet: Nerbøvik: Hamskiftet skjedde ikke til samme tid over hele landet.

1860-årene: Krise i jordbruket

fra ca.1870: Hamskiftets gjennombrudd

1880-1890: Omlegginga gjennomført i Sør-Norge

Omlegginga i Nord-Norge stort sett gjennomført etter 2. Verdenskrig.

Ringvirkninger av hamskiftet

1) utvandring / flytting: før 1860: utvandring fra indre strøk og fjellbygder

1866-1873: første masseutvandringsbølge (111,000). Lavlandsbygdene kommer med.

PULL: Avslutninga av U.S borgerkrigen. Homestead Act. Lett å få jord.
PUSH: Jordbrukskrise

- indre flytting erstattet eller utsatte emigrasjon (1860-1870: markert økning) - Nord-Norge kommer senest med i utvandringa.

2) endret sosial struktur:

svekking av de "sosiale primærgrupper" (familie, gård, husholdning, nabolag, etc.) og

vertikale paternalistiske band.

bøndene splittet i over- og middelklasse
organisasjoner vokser fram (og erstatter noe av primærgruppenes funksjoner).

Ringvirkninger av hamskiftet (forts.)

3) ny bondepolitikk:

fra bondekommunalisme og avskjerming til
kamp om herredømme over statsmakta for å fremme bondeinteresser gjennom staten.

Bondepolitikken kan ikke avskjermes i lokalsamfunnet pga nye markeder og impulser.

[rediger] Embetsmannsstaten (1870-1884)

"Fall" - Kampen om parlamentarismen

embetsmennene mister kontrollen over Stortinget, og "forskanser" seg i Regjeringen.
dominerende motsetning er maktkampen mellom Regjering og Storting. Regjeringa står fram

som selvstendig, selvrekrutterende organ.

1884: Riksrettsdom: Den uavhengige regjeringsmakt. Regjeringa blir stortingsflertallets

allierte. Parlamentarismen innført.

forutsetninger: 1) Endring av politikkens former: Framvekst av organisasjoner og partier. 2) Endret sosial struktur fikk politiske konsekvenser. 3) Politikkens innhold: Årlige Storting, Statsrådssaken, vetostrid.

Framveksten av organisasjoner

definisjon av organisasjon: 1) Avgrenset formål 2) Frivillig medlemskap 3) Går utover primærgrupper og lokalsamfunn

faser i organisasjonsframveksten: ca.1840-1853:

religiøse/etiske/humanitære formål (misjon, avhold, etc.)
yrkesforeninger (handverkere mot handverksloven og nedbygde privilegier)
Thranebevegelsen (1848-51). Norsk avlegger av 48-revolusjonen som fant

sted i hele Europa. Husmenn største sosial gruppe, men uten politisk innflytelse (stemmerett, etc.) Krav om allmenn stemmerett for menn splittet bøndene. Slått ned av politiet, lange fengselsstraffer. Kan ha avskrakket og forsinket etableringa av en arbeiderorganisasjon.

ca.1865-1873:

Bondevennsbevegelser (Jaabækbevegelsen)
økonomiske foreninger (meieri, sparelag, etc.)
arbeidersamfunn i byene (filantropisk grunnlag)
fagforeninger (under høykonjunkturen på 1870-tallet)

ca.1879-1882:

de politiske partiene som kamuflerte bevegelser.

ca.1882-1884:

partiene står fram (som Høyre og Venstre)

Hvorfor kom partiene så sent?

partier brøt med det eksisterende politiske idealet om "den uavhengige representant".
redsel for at partiene skulle bli redskaper for sterke førere
parti bestod/består av en blanding mellom velgerforeninger og representantforeninger.

1) velgerforeningene:

Thranebevegelsen, Jaabækbevegelsen, "Den Demokratiske Forening" og "Det Skandinaviske

Selskap" er alle eksempler på "for tidlig fødte" velgerorganisasjoner

Målet til Jaabækbevegelsen var å påvirke valg, organisere nominasjon og binde

representanter til program. Bevegelsen brøt sammen i 1873 pga. bl.a: radikalisert demokratisert politisk program med krav om allmenn stemmerett for menn, noe som var uakseptabelt for storbøndene.

velgerforeningene opplevde en utmattelsesperiode midt i 1870-årene.
i perioden 1879-1882 var velgerforeningene kamuflerte som:
venstresida: "samtalelag" og skytterlag
høyresida: "Novemberforeningen", "Opprørerne"

2) representantforeningene:

fra 1851: Johan Sverdrup sentral i alle forsøk på å etablere samlet opposisjon på Stortinget
1859-60: "Reformforeningen"
midt 1870: Sverdrup redd for å bli bundet av et parti, bremser selv etableringa av opposisjon
1878: Første varige sammenslutninger av stortingsmenn

Januar 1883: Storingets Venstreforening etablert 1884: Venstre som landsparti

NB! Det var politikken som startet partiene, ikke omvendt.

[rediger] Endringer i sosial struktur

tendens til danning av over-, mellom-, og underklasse med fellesskap på tvers av de gamle

stendene.

embetsstanden oppløst
flere akademikere som ikke blir embetsmenn
nye profesjoner med fagutdannelse trussel mot embetsstanden. Utfordrer juristenes

monopol innen forvaltningen.

Offentlige "bestillingsmenn" (post, telegraf, skolevesen, klokkere) statstjenestemenn

med lavere status enn embetsmennene. Vanligvis på venstresida.

etablerte grupper og institusjoner (kirka, universitetene, høyesterett) innen embetsvesenet

støttet Høyre

akademikere, ingeniører, underoffiserer og bestillingsmenn gikk til Venstre.
borgerskapet splittet. Nye gründere, og noen bedriftseiere mot Venstre, mens gamle

kjøpmannsborgere støttet Høyre.

arbeiderklassen støttet Venstre, ennå ingen avskalling til DNA, den kom først i 1889.
bøndene støttet samlet Venstre. Ingen splittelse mellom stor- og småbønder.

07.03.96: Narve Fulsås 1884: Fra "Embetsmannsstaten" til ???

motsetninger 1) Eldre: a) Unionsstriden (løst 1905) b) Demokrati - definisjon: stemmerett (løst 1898/1913) c) Sentralisme/lokalisme - sterk stat eller bondekommunalisme 2) "Motkulturene" i sterk vekst (verdikonflikter): a) Lekmannsbevegelsen b) Avholdsbevegelsen c) Målsaken 3) Produkter av industrialiseringa: a) Industri/landbruk b) Produsenter/konsumenter c) Arbeid/kapital

konflikter om statens rolle i forhold til produksjon og distribusjon.

[rediger] Splittinga av Venstre

Umiddelbart etter 1884 oppstod det en utbredt skuffelse over partiet Venstre og Johan Sverdrup. Det er flere årsaker til at partiet Venstre ikke fungerte:

manglende felles program, kun felles fiende, nemlig embetsstanden
heterogen politisk allianse samlet om:
bondekommunalistiske saker
ny språklov
ny jurylov
ny folkeskolelov
strid i kulturpolitiske saker mellom "lavkirkelige" og "kulturradikale" (fritenkere, positivister,

litterære). Stridsspørsmål var i hovedsak:

dikterlønn til Alexander Kielland.
aksjonene mot Christian Krogh ("Albertine") og Hans Jæger ("Fra Christiania-bohemen").
folkevalgte sokneråd (maktforhold innen kirka)
1886-1888: Splittelse i "Rene Venstre" (J. Steen) og "Moderate Venstre" (J. Sverdrup)
regjeringa ble nedstemt i soknerådssaken uten å gå av, noe som sier at Sverdrup heller ikke

aksepterte parlamentarismen umiddelbart.

Høyre lot regjeringa sitte (og råtne på rota)
1889: Stang feller Sverdrup på mistillit - parlamentarismen akseptert.
1889-1891: Venstre i dvale

1891-1900: Venstres andre store periode

1891: "De Rene" overtar på radikalisert plattform.
anti-byråkratisk sparepolitikk erstattet av sosialradikal og unionell reformpolitikk

1891-1900: Venstres andre store periode (forts.)

1) økonomisk politikk - avvikling av liberalismen: a) Arbeidervern:

det offentlige hadde hittil bare hatt ansvar for "verdige trengende" - forsorg
urbaniseringen medførte flere arbeidsløse fattige. Byene manglet det sosiale apparat som

bygdene hadde i form av primærgruppene.

arbeiderkommisjoneni 1885 reiste krav om statlig regulering av arbeidstid og kontrakter, etc.
sosialkonservativt orientert. Skulle demme opp om misnøye og motvirke sosialismen.
1892: Fabrikktilsynsloven - Normal arbeidsdag innført. Barnearbeid regulert.
1894: Ulykkestrygd innført.

b) Proteksjonisme - avvikling av frihandelen:

i 1880 årene reiste industrien krav om vern, og ble senere etterfulgt av bøndene: en sak som

splittet kornbønder (støttet det) og febønder (gjorde ikke det - trengte korn).

tollsprøsmålet ble koblet til sosialpolitikk/skattespørsmål
allianse mellom proteksjonister og sosialradikale om å erstatte fiscaltoll (toll på forbruks- og

luksusvarer) med vernetoll (som vernet landet egen produksjon) og direkte statsskatt.

1897: vernesatser på jordbruksvarer mellom Norge og Sverige.
1905: vernesatser på industrivarer.
Norge holdt lenge på frihandel pga. avhengigheten av eksportnæringene.

2) demokratisk politikk - utvidet stemmerett:

1860-årene: opinion for utvidelse av stemmeretten (integrasjon av fattigfolkene)
1870-årene: vekst i mengden fattige snur opinionen - redsel for "masseherredømme"
1884: Kvalifikasjonskravet for stemmerett forskjøvet fra eiendom til inntekt.
1887: DNA krever allmenn stemmerett for menn.
1891: Venstre gjør det samme
1898: Allmenn stemmerett for menn innført.

strid om kvinnenes stemmerett:

stemmerettsutvidelse på lik linje med menn, eller økonomisk likestilling først?
etter 1898: likestilling eller stegvis prosess?
kvinnenes stemmerett ble utvidet i flere etapper, men fullført i 1913.

3) unionspolitikk: Hva var unionens rettsgrunnlag?

Kieltraktaten
juridisk sett å oppfatte som en frivillig forening mellom to selvstendige stater.

Kongefellesskapet var det eneste egentlige unionsband.

viktigste overstatlige organ, utenriksstyret, var ikke regulert i unionsdokumentene
svenske overstatlige organer kom til å ta seg av norske interesser.
den norske grunnloven begrenset det norske bidraget til det felles forsvaret.
norske krav om like rettigheter (eget utenriksstyre) ble møtt med svanske krav om like

plikter (proporsjonalt bidrag til felles forsvar).

Unionspolitikken: konfliktperioder i unionsforholdet

1) 1814-1840: svensk offensiv:

amalgamasjon: styrking av svensk kongemakt på bekostning av norsk selvstendighet
møtte samlet norsk defensiv front.

2) 1860-årene: ny svensk offensiv:

delt norsk reaksjon. (Skadinavisk ideologi på frammarsj: styrking av fellesskapet.)

a) Likestilling gjennom tettere union (særlig forsvaret), forslag om unionsparlament med proporsjonal representasjon. Regjeringa var positiv til dette. b) Liksetilling uten tettere union var opposisjonens ønske. Utbredt i stortingsflertallet.

peker fram mot full oppløsning.

3) 1891-1905: norsk offensiv:

krav om eget utenriksstyre (trappet ned til krav om eget konsulatvesen)
Venstre som drivkraft bak "løyvingslinja" som ville bevilge penger og etablere konsulatvesen

uten svensk samtykke.

Høyre var unionsvennlig og representerte en forhandlingslinje.
1905: Stortinget vedtar konsulatvesen. Kongen nekter å signere. Samtlige statsråder går av.
Stortingsvedtaket 7. juni 1905
oppløser unionen i en bisetning
oppløser den personlige kongemakt
Venstres "anti-signaturlinje" betød at statsrådene ikke kunne signere på noe de var uenige i

uten å risikere riksrett.

[rediger] Årsaker til unionsoppløsninga

1) Utvidelse av stortingets kompetanse (til å omfatte utenriksstyret)

2) Misnøye med utenriksstyret

3) Pillarer i unionsfellesskapet falt bort a) felles forsvar erstattet av gjensidig væpning mot hverandre (konsekvens av den forestående unionsoppløsninga) b) felles marked erstattet av proteksjonistiske vedtak.

4) Voksende nasjonalfølelse - anerkjente kunstnere (forfattere, komponister), framvekst av en felles norsk identitet

5) Drømmen om borgerlig samling - Christian Michelsen som var statsminister i denne perioden var arkitekten bak denne tankegangen. Så lenge unionssaken eksisterte, ville venstre stadig komme tilbake.

6) Sverige hadde ikke lenger sterke interesser, hverkan militært eller økonomisk av å bevare unionen. Norge var blitt en "klamp om foten". - folkeavstemningen i Norge overbeviste svenskene

Forelesningsnotater norsk 1800-tallshistorie