Hamsun-sitater
Fra Harald Grovens wiki
Meg har tiden tæret på, jeg er blitt dum og avblomstret og likegyldig; nå ser jeg på en kvinne som på litteratur.
Alderdommen tror alltid at den blir visere og visere, mens den i virkeligheten blir dummere.
Jeg er vel tilfreds med alt og mine tredve år er ingen alder.
Et menneske er gammelt fra den dag det begynner å sove middag.
Det var en lykkelig trelldom, å arbeide.
Endelig skulle jeg vel også svare på et visst brev som kom i forrige måned, men jeg er ingen skribent og later det være.
Min livsfilosofi har aldri innbragt meg noe, men den har spart meg for meget.
Vakker? Hun var deilig, hun var syndig søt! Øine som raasilke, armer av rav! Bare et enkelt blik av hende var forførende som et kys og naar hun kaldte paa mig jog hendes stemme mig som en straale av vin like ind i hjærtet.
Når han sa noe ømt til henne fikk hun en ål i hvert øye og var forelsket hun også.
Javisst hadde han vært heldig og han kjente mere og mere forelskelse i seg, dragelse, eller hva det kunne kalles.
Å hvor søtt og ondt det er å være forelsket, begge deler!
Man frir ikke til Edvarda, hun tar den hun faller på.
Jeg tror på galskapen i kraft av dens nødvendighet, sa hun, ja i kraft av dens egen fornuft som ballanse.
Men hvis du bare visste hvor inderlig jeg har husket deg i ti tolv år og aldri glemt deg…
Akk, kjærligheten den gjør menneskehjertet til en sopphave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfull og frekk sopp.
Klær skaper folk - ja men klær skaper ikke mennesker.
De sier for et gammelt ord at kvinnelist er uten ende. Jeg mener nu at kvinnelist har både bukten og endene.
Han var nesten ingen blant mennesker, bare en.

