Histografiske notater om Hamskiftet
Fra Harald Grovens wiki
Notater fra Trond Nordby
Innhold |
[rediger] Det moderne gjennombruddet i bondesamfunnet : Norge 1870-1920
1870-1920
Edv.Bull < 1860 Bondesamfunnet: Bønder stod mot husmenn og tjenestefolk
1860-1920 Kapitalismenes frigjørende fase: Strid mellom bedriftseiere og industriarbeidere og andre arbeidere.
1920> næringslivsledelse, statsledelse og organisajsonsledelse stod mot industriarbeidere og utkantbefolkning.
Sars: kulturelle konflikter
Koht: konflikt om deltakerrettigherer
Sejersted: konflikt om økonomiske interesser
[rediger] Industrialisering
1800-tallet. Norge et U-land (Lange/Hanich), men liten relativ tilbakeliggenhet jfr. England. Vekstnæringer som trelast, fisk og skipsfart med kvalifisert arbeidskraft og gode administratorier, håndverkere og teknikere. Mye "kulturkapital" i form av sjømannskap annen ekpertise, o.l.
Forutsetninger for moderniseringen: Embestmennene gikk foran med: *Bygge infrastruktur *HÃ¥ndverkslover av 1839, 1866 *Handelslover av 1842, 1866, 1869 *Rettstat, kalkulerbarhet, kontrakts-sikkerhet og eiendomsrett
Senghaas: Selveie og egalitær inntektsstruktur bidrog til at et innenlandsk marked fikk utvikle seg. Industrien fikk ikke enklavepreg.
1840-50 tallet:
- Tekstilindustri
- Mekaniske verksteder for hjemmemarkedet
- Industrialisering av møller, bryggerier, destillerier
1860-75
- Vekst innen mekaniske verksteder og jernstøperier,
- Vekst skyldtes kommunikasjonsutbygging
- Ytterligere vekst i skipsfarten (5 dobing 1825-1878)
1875-1900
- Lavkonjunktur, lite vekst i flere næringer
- Produksjonsvekst innen treforedling, tekstil, metall og næringsmiddelindustri
- Eksport av hermetikk, fyrstikker, metallvarer
1900-1920
- 5,7 % årlig vekst !!! (metall(urgisk) 18%, tremase 7%)
- Tredobling av vareeksport. 30% av prod. til eksport 1909, 50 % i 1916.
- Mesteparten av kapitalen importert
[rediger] Hamskiftet
Den trasisjonelle økonomien:
- sikre prosuksjoene for et år av gangen.
Hamskiftet = bruddet der de
- kjøpte nye maskiner
- speisaliserte produsksjonen
- leide inn arbeidskraft
Jordbruket ble trukket inn i markedsøkonomien
Bøndene ble dratt inn i klassesamfunnet
Delvisk mekanisering
Kommunikasjonensutbyggingen hadde 3 konsekvenser for bøndene:
- Lettere tilgang til byene og kjøpekraften der
- Konkurranse fra billig utenlandsk korn
- Informasjonsutveksling. Felles interesser mellom bygdesamfunnene.
Inge Krokann 1942:
Kulturellt forfall etter 1850. Etteraping etter byer og bymanerer.
Andreas Holmsen 1933: Overgang fra selvforsyningshushold til pengehushold.
Sverre Steen 1957: Empirisk begrunnesle av Holmsen. Selvforsyning, men unntak ved at varer ble solgt unna når produsentens behov var dekket.
Stein Tveite 1959: Selvforsyning en fiksjon. Biyrker og eksportnæringer en forutsetting for overleving allerede på 1700-tallet. Det gamle jordbruket var spesialisert. Bøndene produsete "det som svarte seg best". Bonden ville ha størst mulig inntekter og lettest mulig avsettning.
Kjell Haarstad 1976, etter detaljstudier fra Selbu: Bøndene dekket først sine egne konsumbehov, men for salg satset de på de produktene som "svarte seg best" på begge sider av hamskiftet. Hamskiftet er for Haarstad en overgang til kunsteng og slåmaksiner.
Øyvind Østerud Subsistensorientering. Familien produksjons og konsumenhet. Familiens behov bestemte produksjonen. Bondens horisont overskred ikke årsyklusen. Om varer ble kjøpt eller produsert på gården var vilkårlig, ettersom en brukte familien som arbeidskraft. Skille mellom lønn og andre kostnader irrelevant. Hamskiftet innebar først og fremst nye tekniske innretninger.
Tore Pryser Vertikale solidaritetsbånd sørget for at folk som hadde nok gav til de som hadde lite. Familie slekt og grannelag skapte et felleskap der paternalismen var overordnet ideologi og gjensidighet overordet prinsipp. Arbeidskrvende oppgaver i et teigblandet land gav tilhørighet.
[rediger] To ulike former for økonomisk rajsonlalitet
- Peasant: Husholdningen utnytter egen arbeidskraft til egne behov for mat og klær er dekket. Jo flere forbrukere det var per produsent, jo mer intensivt ble jordbruket drevet. Lavere priser i varemarkedene slo ut i større, ikke mindre produksjon.
- Farmer: Jordbruksentreprenør, underlagt markedets lover
Trond Nordbys syntese av hamskiftet
- Befolkninsøkning etter 1815
- Mer intensivt jordbruk
- Overgang fra korndyrkning til fehold, pga.
- kornimport
- Statlig opplysning, landbrukskoler
- Utskiftninsloven av 1857
- Overskudd av melkeprodukter måtte selges og skaffet kapial
- gressfrø, ploger og slåmaksiner måtte kjøpes
[rediger] Partier og organisasjoner
"sosiale struktuer og holdninger forblir lenge etter at de forhold som har skapt dem har forsvunnet"
Berge Furre har forklart Oftedals lekmannskristendom på følgende måte: Oppløsninen av klyngetun og de dertilhørende felleskap ble erstattet av religiøse organisasjoner med vektlegging av det personlige valg og individiualisme. Furre finner at vekkelsen kom der pengeøkonomien var innført, hos melkebøndene på sørlandet.
Etter skoleloven av 1860 økte tallet på folkeskolelærere med 150%. Funksjonærer innen offentlig sektor økte fra 180´000 i ´75 til 270´000 i ´90.
Folk fra mellomklassen gikk i sosialradikal retning i denne perioden. Dette forklarer TN med at de stod utenfor verdiproduksjonen, og gjerne ville mildne motsetningen mellom arbeid og kapital.
Husmannsvesenet begynnte å gå i oppløsning samtidig som industriarbeidsklassen oppstod.
1850-70 tallet var et tomrom i arbeiderbevegelsens historie. Krise måtte til for å egge arbeiderne til å oppfatte seg som en del av et større arbeiderfelleskap. Arbeidere og arbeiderledere utvandret i stort monn til Amerika. Fagarbeiderne (aristokratiet ?) innen arbeiderne var også de første som organiserte seg. Storindustiren rekrutterte blant første generasjon arbeidere, dette førte til en radikalisering. Bøndene og arbeiderne kom på motsatt side av disse skillelinjene.
[rediger] Migrasjon
I alt utvandret 40% av befolknigsoverskuddet.
Etter 1815 tok jordbruket opp i seg det meste av befolkningsoverskuddet. Utvandringen foregikk først fra indre dalføerer der befokningspresset hadde vært størst.
Amerikautvandringens 3 etapper (<1860 fra fjell og fjordbygder på Vestlandet, pengeøkonomi av liten betydning)
- 1866-73: 110´000, jordbruksbygder på Østlandet og i Trøndelag (gjeldskrise)+Alta
- 1879-93: 250´000, byene dominerte relativt, bybefolkningen økte likevel
- 1900-10: 200´000, bygdeutvandring
[rediger] Ã…rsaker til emigrasjonen
- Jord var måleenheten på rikdom, husmenn og yngre sønner utvandret for å bli selveiere.
- Utskiftningene skapte misnøye og befestet forestillingen om privat eiendomsrett til jord.
- Hamskiftet skjøv ut arbeidshusmenn.
- Kriser og lavkonjunkturer tvang folk til å utvandre. Dette var viktig i byene.
- Utvandringen var selvforserkende. Folk ble inspirert av kjente / amerikabrev.
