Historisk geografi-Geografiske inndelingsområder

Fra Harald Grovens wiki

Når kartet tvinger terrenget til å lyve

[rediger] Geografiske inndelingsområder

Måten enhetene deles inn geografisk kan ha større innflytelse for utfallet av analysen enn det selve verdiene variablene har. Jeg skal her gå inn på geografisk grenseinndeling og inndelingenes størrelse.

Innsamling av persondata og statistikk har av praktiske og administrative grunner blitt foretatt utfra geografisk inndeling. Dette ofte fordi det har vært praktisk og økonomisk å benytte myndighetenes eksisterende administrative apparat til innsamlingen. Dessuten var bosted mest logiske inndelingskriterium før telefonintervjuer m.m. gjorde andre inndelingskriterier mulig.

Særlig i statsvitenskap har et særtilfelle av dette fenomenet blitt grundig analysert. Dette er “gerrymandering”. Dette kan oversettes til bevisst triksing med valgkretsenes omkrets, for å manipulere valgresultatet. For å illustrere dette prinsippet har jeg henta to eksempler fra stedet denne “kunsten” har blitt utøvd på et særlig avansert nivå, USA.

En republikanskstyrt stat vil tegne kretser som fanger inn flest mulig demokrater i noen få kretser, slik at de selv kan vinne flertallsvalgene med knapt flertall i et stort anntall andre kretser. Og omvendt for Demokratene. Vi ser av kartene Hvordan kretskartet i USA mange steder mer ligner et kart over førnapoleonske Tyskland. (Kart fra The Economist 25.4.2003)

Men er dette eksempelet kun kryssordlek for statsvitere? Eller gjenfinner vi problemer som ligner på gerrymandering også innen vanlige historiske problemstillinger? Nærliggende kunne være todelinga av Norge i by- og landkretser fra 1814 som hadde til hensikt å overrepresentere byene i Stortingsvalg. Da todelinga ble avskaffa i 1959 (+sjekk ref) hadde urbaniseringa sørget for at storbyene nå var underrepresentert. Sogneinndelingen - og senere kommuneinndelingen var ofte basert på gamle handels- og religiøse sentra. Eller de var delt inn etter ferdselsveier med båt. Når vi analyserer tall fra sogne og gamle kommuneinndelinger, må selve inndelingen ha fått følger for reslultatet. (Har noen støtt på gode eksempler dette?)

[rediger] Statistikk i koleraens tid

I September 1854 brøt det i London ut ”the most terrible outbreak of cholera which ever occurred in this kingdom”. Hele gater og kvartaler ble tømt for folk som som enten døde av kolera eller flyktet. Dødligheten var katastrofal: ”The mortality in this limited area probably equals any that was ever caused in this country, even by the plague”, skrev legen Dr. Snow. Kolerabakterien ble først oppdaget 32 år senere, så forbindelsen mellom drikkevann og kolera måtte legen gjette seg til. Snow plottet inn 83 koleradødsfall på et bykart der vannpumpene også var inntegnet. Gjennom mønsteret på kartet kunne Snow øyeblikkelig se hvilken vannpumpe som var smittebærende. Den 7. September beordret han stegning av en vannpumpen på Broad Street. Mange liv ble dermed reddet. Dette gjorde Snow til en av pionerene innen epidemologien.

Kartene til Snow kaster lys over effekter av aggregerte tall og kretsinndeling. Kartene på neste side viser at hadde Snow regnet sammen dødsfallene på kretsnivå, kunne smittekilden forblitt uoppdaga!

Hvert røde punkt representerer bosted til en person død av kolera i London 1854. Det gule punktet i midten er vannpumpen som viste seg å være infisert. Kartet er en rentegning av Snows opprinnelige kart fra 1855. Under ser vi tre forskjellige inndelinger og klassedeling av samme område med samme grunnlagsdata.