Historisk geografi-Oppsumering

Fra Harald Grovens wiki

Oppsummering

[rediger] Hvor skal vi gjøre av tiden som er til overs?

Overskriften ovenfor vil kanskje uttales på et aldershjem, men er noe absurd hvis den sies på et historisk institutt. Men den gir uttrykk for et felles problem ved alle eksemplene på de tidligere sidene. Når informasjonsgrafikk skal gjengi historie på et flatt, uforandrlig papirark, er antall dimensjoner stramt rasjonert. Dersom en skal vise grafisk distribusjon av historiske data, vil kartet alene sluke begge romdimensjonene. De sosioøkonomiske variablene som skal vises fram, må legges inni eller oppå kartet. Skal en vise flere variabler, vil en oppdage at flaten allerede er fylt opp. Vi har i de foregående sidene sett eksempler på en rekke designstrategier for å unngå å havne i fella. Det kan sjongleres med farge, mønster, retning, flate, størrelse, omkrets, skygge etc. Men det stadig tilbakevendende problemet er hvordan håndtere tidsdimensjonen. Den enkleste løsninga er parallellisme. Dvs. bryte opp tidsserien i flere temakart som deler geografisk område. Dette er en tilfredsstillende løsning dersom en skal komparere en tilstand på to eller tre tidspunkt. Flere parallelle temakart enn dette vil ofte bli uoversiktlig. Men dersom en skal vise en gradvis utvikling, må en velge mellom å gjengi rommet eller tiden i et dimensjonsrikt format. Mye av problemet her bunner i at tid og rom er en kontinuerlige variabler.

((ILL))

DÃ¥rlig ekempel:

Typisk eksempel på at blanding av kart og en tidsserie vanskelig lar seg representere i samme informasjonsgrafikk. Innvandring til Vest-Tyskland i tiden fra bygging av Jernteppet til byggingen av Berlinmuren. Hovedstrømmen, fra DDR til BDR, er vist som et vanlig stolpediagram oppå kartet. Stolpenes plassering har ingenting å gjøre med hvorfra i DDR tyskerne emigrerte. Så for denne tidsseriens vedkommende, har kartet bare illustrasjonsformål. Mindre flyttestrømmer fra extyske områder er vist som retningspiler. Men du må lese et tall ved siden av pila for å få med deg størrelsen. Dessuten gjengi de en andre tidsintervall. Sluttinntrykket er noe kaotisk.

[rediger] Litteratur

Bernhardsen, Tor: Geografiske informasjonssystemer 3.ed Vett & viten 2000.

Butlin, Robin A.: Historical Geography through the gates of space and time. London 1993

Dyrvik, Ståle: Historisk demografi. Universitetsforlaget 1983

Huff, Darrell: How to lie with statistics Norton & Co [1954] 1993

Johansen, Hans Chr.: Næring og bystyre Odense bys historie 1700-1789. Odense Universitetsf. 1983

Krugman, Paul : Geography and trade 1991 Leuven UP/MIT

Le Goff, Jacques: La nouvelle histoire 1978 CEPL Paris

Luebke, David et.al.: Level of detail for 3D Graphics. 2003 Elsevier Science

Pacione, Michael (ed.): Historical Geography Progress and Prospect. Kent 1987

Rigaux P, Scholl M, Voisard A: Spatial Databases with applications to GIS. 2002

Thorvaldsen, Gunnar: Databehandling for historikere TANO 1999

Thorvaldsen, Gunnar: HÃ¥ndbok i registrering av historiske persondata. TANO 1996

Tufte, E: Envisioning Information. Graphics Press 1990

Tufte, E: The Visual Display of Quantitative Information (2.ed) Graphics Press 2001

Tufte, E: Visual Explanations Graphics Press 1997

Ware, Colin: Information Visualization Perception for design. 2000 Academic press

Wurman, Richard Saul: Information Architects Graphis Inc 1997