Historisk geografi-Utbredelse utvidelse
Fra Harald Grovens wiki
[rediger] Utbredelse...
Hvor stor utbredelse har et fenomen i rommet? I et vanlig kart over verdens stater (”politisk kart”) stykkes verdens territorium opp i distinkte enheter. Denne effekten understrekes gjerne ved at hver politisk enhet også får en distinkt farge. Nær ethvert punkt på landjorda til hører en - og bare en - nasjonalstat. (I tilfellene der det ikke er slik er det ofte et alvorlig politisk problem). Men hvordan viser en fenomener som overlapper hverandre? Kartet nedenfor viser utbredelse av lokale og regionale aviser i Irland 1950. Ettersom det var vanlig å selge flere aviser på samme utsalgsted, kan en se at en, to, tre eller fire områder er overlappende. En kan av kartet se hvordan færre aviser klarer å konkurrere med riksavisene i nærheten av Dublin. Men langs kysten har regionalavisene til dels store opplag og holder til en viss grad lokalaviser nede.
Kilde: James H. Johnson Bygeografi Gyldendahl 1975
Hvis det en ønsket å finne ut var hvilke områder som har avisdekning av flere aviser, kunne en valgt å fargekode med en transparent additiv farge. (Transparent = grad av gjennomsiktighet, uttrykt i prosent. Additiv = fargeverdi fra flere objekter lar seg summere til en felles fargeverdi).
Kartet gir inntrykk av at aviser kun distribueres i sirkumferensområder rundt utgivelsesstedet. Kanskje var dette også tilfellet på denne tiden? Men hva en del av opplaget også fjernselges til andre byer, hvor stort salg må til før en bryter opp det forenklende sirkumferensmønsteret?
Dette kartet er som mange andre med overlappende arealer monokront. Kartet ville blitt uoversiktlig om det også skulle vist distribusjonsområdene over tid. Derfor taper en lett muligheten til å vise historisk utvikling. Dette løses vanligvis ved å dele opp i flere parallelle kart. Der hvert av de viser tilstanden på et historisk tidspunkt.
Distinkte nasjonale og administrative grenser oppfattes i dag som naturlig og rasjonelt. En av grunnene til at dette regnes som rasjonelt, er at det i kartform ser mindre komplekst ut enn en tilsvarende oppdeling med overlappende geografiske enheter. Annerledes er det når en skal skape kart over føydaltida. Her vil til dels kaotiske eiendoms-, skatte-, juridiske og domsrettsgrenser gjøre historisk kartografi til en utfordring. I tillegg kommer problemer med manglende, motstridene, udaterte og usikre data.
[rediger] ...Utvidelse
Mange historiske fenomener brer seg som ringer i vann. Det er mange eksempler på historiske fenomener som kan representeres i en slik type tematiske kart: Pest, poteter, pavemakta og Paris-motene. (Bare for å ta en pokstav). Ellers ingen sammenligning mellom fenomenene. Men de kan i varierende grad tegnes inn som utvidelsesringer i rommet. Som eksempel på denne grafiske representasjonsformen har jeg valgt et tematisk kart over de germanskspråklige folkeslagenes utbredelse. Tidsspennet er et helt milennium. Fra 1000 f.kr fram til den romerske erobringen av Gallia 50 f.kr. De tre rødstiplede linjene er de germansktalende folks utbredelse omkring 1000 f.kr, 700 f.kr og 50 f.kr. Navn på enkelte folkegrupper er klassifisert og fargekoda i fem grupper. Det som gjør denne fremstillingen noe uoversiktlig, er at en også har tegnet inn kontraksjonen av kelternes bosetningsområde. Kelternes utbredelse er tegnet inn med en annen tidsangivelse enn resten.
Linjene som representerer utbredelsen i tid kalles ofte isokrone linjer. (Iso = samme, kronos = tid). Representasjonsmetoden er analog til koter i topografien og isobarer i meteorologien. Isolinjer ble første gang anvendt for å visualisere et sosialt fenomen i 1857. Tidligere hadde de blitt anvedt av Humbolt til å tegne inn naturfenomener.
