Historisk geografi-Variabelreduksjon
Fra Harald Grovens wiki
Originale måter å visualisere tid-rommet
[rediger] Tid på bekostning av rom?
Det er ikke alltid geografisk inndelte historiske data lønner seg å fremstille som tematiske kart. Vi skal her se tre eksempler på at innsikt kan vinnes ved å behandle geografien uten å vise dens utstrekning.
Ved bruk av vertikale linjer viser Vikør om et bestemt muslimsk rike var i territoriell ekspansjon eller i oppløsning. De forskjellige rikenes areal på grafen gjenspeiler i liten grad deres geografiske areal. Derimot får en et godt inntrykk av de forskjellige rikenes makt og vedvarenhet i tid. Store deler av Vikørs bok går med til forklare historien til disse arabiske rikene. (Note: Hadde den grafen inneholt sidehenvisninger, ville den vært mer anvendbar for folk som har liten kjennskap til Midt-Østenhistorie).
I denne figuren er geografiens todimensjonale avstander redusert til én. Nemlig hvor mange kilometer jernbanenettet var utbygd til. Y-aksen viser antall millioner tonn gods fraktet på hver at de to kanadiske jernbanenenettene.
Et geografisk kart med jernbaneutbygginga inntegnet ville ha problemer med å vise den gradvise utbyggingen av jernbanenettet i landet. Siden begge dimensjonene i papiret da ville vært oppbrukt på å fremstille det geografiske rommet, ville det ikke kunne være noen dimensjon igjen til å fremvise tiden som en abstrakt.
Dermed blir tiden en funksjon av to andre variabler. Dette er en annen måte å representere historisk tid på enn den vi er vant med i diagrammer: Tid som X-aksen i et koordinatsystem. Det er imidlertid lite kjent at den tradisjonelle fremstillingsformen for tid ikke har vært i bruk enn siden 1780-tallet. Det var først da at Wiliam Playfair fant på å la X-aksen representere tid, og Y-aksen være en økonomisk eller sosial variabel.
[rediger] Sted som nominalvariabel: Endimensjonal geografi ?
Ved kun å omtale stedsnavn som leseren er kjent med, omgår historiekeren å måtte plotte inn de geografiske stedene som omtales.
Dette eksempelet benytter ikke historiske data. Men metoden kan med hell anvendes i historisk-demografiske analyser der datagrunnlaget er reliabilt nok. I denne grafen er verdens stater sortert langs X-aksen etter befolkningens gjennomsnittlige levealder. Bredden på grafen gjengir landets relative andel av jordas befolkning. Y-aksen viser gjennomsnittlig levealder i år.
Arealet mellom grafen og X-aksen vil gi et statistisk korrekt uttrykk for verdensbefolkningens totale forventede helsetilstand (!)
En faktor som utelates i en slik fremstillingsform, er variasjonen innen det enkelte land. Store forskjeller i helsetilstand mellom fattig og rik, vil ikke synliggjøres i denne diagramtypen.
Dette eksempelet viser en typisk samfunnsvitenskapelig modell. I firefeltstabellen har en klassifisert et knippe byer på 1800-tallet i henhold til deres verdi på to dikotomier. Dermed flyttes fokus vekk fra byenes geografiske plassering og til hvorvidt de hører til i modellen. Dette nedtoner geografi, og oppvurderer fokus på klasse og størrelse. En av byene (Bochum) har også ”tidsgyldighetsområde” knyttet til seg. I historisk forstand vil en slik tabell være overforenklende. Dette fordi modellen ikke er statisk og uegnet til å vise gradvis endring over tid.
Visualisering av diffusjon i rom
[rediger] Utbredelse i tid
Har også Tyskland hatt et Bibelbelte? Dette kartet viser utbredelsen av boktrykkerkunsten på 14-1500-tallet. Startpunktet er Gutenbergs trykkeri i Mainz en eller annen gang på 1440-tallet. Fargekodinga viser heldigvis ikke det (for dette emnet) lite interessante føydalatomiserte tyske politiske landskapet. Derimot er dominerende språkfamilier fargekodet. (Høytysk, Plattysk, Ungarsk, Dansk...) Muligens kan kartet kaste lys over teoriene om trykkerikapitalismens betydning for senere kulturell utvikling i Europa? Eller viser kartet et mønster som skaper forståelse for 1400-tallets kultur og økonomi? Piler antyder spredningsveiene til trykkekunsten. Om dette skaper mer oversikt, eller om det klargjør, er opp til leserne å bedømme. Fordi spredningen av trykkekunsten har foregått ved entreprenørknoppskytning, har det lite for seg å tegne inn isokrone linjer. (Slik som i eksempelet med brev fra Venezia.)
