Historisk geografi - Stedfestethet
Fra Harald Grovens wiki
[rediger] Stedfestethet
Naturvitenskapen beskjeftiger seg med lovmessigheter som er uavhengig av tid og sted. I historiefaget derimot, er enhver hendelse plassert i rommet. Vi kan ha usikre kilder om fenomenet, og dermed ikke kunne plassere det i rommet. Eller det kan være et massefenomen, som kun i teorien kan plasseres i rommet. Eller fenomenet kan være en språklig kategori. Å knytte et sted til et sett kartkoordinater kalles innen geografien geokoding. Som regel knyttes informasjon til et stedsnavn istedenfor. Dette fordi kart allerede har knyttet stedsnavn til koordinater.
[rediger] Enkle typer tematiske kart med historisk informasjon
Kartet til høyre viser befolkningen i 1790 i USA. Hver prikk representerer 1000 innbyggere. Idéen med å representere et stort antall innbyggere i et uniformt symbol på kart ble først oppfunnet i 1830 av Frère de Montizon. (Thrower 1999:150) Befolkningsdataene er henta fra USAs første folketelling. Kartet er monokront, i og med at det kun viser befolkningen på et tidspunkt.
Det andre kartet viser seminarer og lærerskoler før 1870-tallet. Her er hvert punkt ikke en statistisk abstraksjon som i kartet til venstre. Hvert punkt gjengir en enkelt læreanstalt. Kartet til høyre fargekoder i henhold til to klasser. Dermed er historisk tid representet i kartet. Om en på en svært enkel måte.
[rediger] Sted som entydig referanse
Geologene må riktig nok forholde seg til kontinenter som seiler sin egen sjø. Men kan geografien tjene som identifikator for historiske fenomener, på samme måte som personnummer identifiserer mennesker?
Arkeologene må ta høyde for landhevning siden sin epoke. I historisk tid er det vanlig at stedsnavn endres. Statsgrenser og administrative grenser flyttes. I de fleste historiske verk støtter forfatteren seg på leserens allmennkunnskap. At landets nåværende hovedstad het Christiania fra 1624 til 1888, og at Oslo før 1624 lå i utkanten av det som siden 1925 har båret navnet Oslo, er muligens for komplekst til at særlg mange har har det i mente selv om de skulle ha bodd i denne byen i en årrekke.. Dersom en ikke behersker slike kjedelige facts, blir det vanskelig å finne knagger for kunnskap om historie.
Et av de første hindere som må overvinnes for å sette seg inn i et annet lands historie er å få oversikt over geografien i dette området. Neste kart illusterer hvilke vansker historisk geografi kan by på. Kartet viser endringer i Kinesisk geografi i historisk tid. Elver skifter plutselig løp med store konsekvenser. Kanaler graves (ikke så plutselig). Deltaer bygger seg opp over vannet og gir ly til tusener av hjem. Hovedstaden flytter, bytter navn flere ganger. Alle disse endringene lar seg ikke fange opp av et enkelt kart.
Kilde: Caroline Blunden, Mark Elvin Cultural atlas of China Phaidon Oxford 1983 s.16
På tross av alle endringer i landskap, navn og bebyggelse forblir koordinatene til steder fast. Dette har to konsekvenser: For det første. Dersom plassering av et sted eller en hendelse er kjent, kan informasjonen kombineres med andre stedbundene data som er knyttet til samme sted. Dette kan kombineres for å vise endring i tid. Denne egenskapen er den logiske forutsetningen for å skape tematiske kart. For det andre. Siden kartkoordinater kan representeres med tall, kan slik stedbundet informasjon representeres i informasjonsteknologiske systemer. Dette får store konsekvenser for mulighetene til å automatisere innsamling, analyse og visualisering av stedbundet informasjon (spatiale data).
