Historisk geografi - Tematiske kart
Fra Harald Grovens wiki
[rediger] Tematiske kart
Tematiske kart skiller seg fra vanlige geografiske kart ved sin funksjon. Et tematisk kart har til hensikt å vise geografisk variasjon i et fenomen som ellers hovedsaklig ikke regnes som primært geografisk. Et kart som viser folkevandringer, handelsmønstre eller befolkningstetthet er eksempler på temakart. Alle kartene trykt i denne artikkelen er tematiske kart.
Tematiske kart kalles i visse sammenhenger for datakart, fordi de skal vise variasjon i data. Men denne definisjonen skaper ukorrekte assosiasjoner til informasjonsteknologi. (Som slettes ikke er noen forutsetning for å skape slike grafiske fremstillinger.)
Det gikk 5000 år fra de første kart ble tegnet etter brukbare kartografiske prinsipper, til det ble vanlig å plotte inn statistisk informasjon på kart. Dette store tidspennet skyldes at det trengtes tre forutsetninger for å skape tematiske kart. For det første måtte kartografien utvikle seg til et vitenskaplig nivå. For det andre måtte det være vilje til å samle inn statistiske data som man kunne plotte inn i kartene. For det tredje måtte myndigheter eller forskere ha interesse av å stille nødvendige ressurser tilgjengelig for å kombinere alt dette.
Geografen J.W.Thrower regner de første moderne tematiske kart til å være skapt av Edmond Halley i de to siste tiårene av 1600-tallet. (Thrower 1999:95) Kartene viste retning og styrke i vind og havstrømmer på den sørlige halvkule. Folketellinger, og senere opprettelsen av offentlig statistikk gav rikelig med datamateriale som ikke kunne gjøres oversiktlige med andre hjelpemidler enn statistikk og tematiske kart.
Gjennombruddet for framvisninga av statistisk informasjon (generelt), kom med Wiliam Playfair (1759-1823) i hans Commercial and Political Atlas fra 1786. Playfair var den som oppfant (eller i det minste gjorde kjent) den for oss selvfølgelige metoden med å la den ene aksen i et koordinatsystem representere tid, og den andre aksen en eller annen sosioøkonomisk variabel. (Handel/befolkning o.l.) Playfairs metoder har senere latt seg kombinere eller variere i det uendelige for å fremvise abstrakt statistisk informasjon grafisk. Neste gjennombrudd innen tematiske kart kom med Henry Drury Harness (1804-83). Inspirert av Playfair tegnet Harness i 1837 befolkningskart over Irland som viste befolkningstetthet i landdistriktene. Kartet ble fargekoda etter hvilke områder som hadde lik befolkningstetthet. Ikke etter administrative inndelinger som hadde vært enerådende til da. (Thrower 1999:145)
[rediger] Histografi
note: Her hadde en forskningshistorisk oversikt passa inn. Den burde ha gjennomgått skjæringspunktet mellom historieskrivningen og geografi siste 200 år. Særlig fransk geografi innflytelse på Annales-skolens pionerer kunne vært relevant. Dessuten burde jeg gjennomgått aspekter ved andre vitenskaper som kan kaste lys over problemstillingen. (Lokasjonsanalyse i sos.øk og geografi, spatial analyse i matematisk statistikk, bruk av GIS innen History and computing, og kartografi). Før oppgaven min er nøyaktig avgrenset er det for tidlig å gi meg i kast med dette kjempefeltet. Så jeg tar det til slutt i prosessen. Trur eg. Noen tips, sett i lys av resten av det jeg skriver i artikkelen?
