Metoder for visualisering av historisk tid
Fra Harald Grovens wiki
Visualisering av tid Tekst til historie fellesseminar, historisk institutt Tromsø 22.10.2002:
Innhold |
[rediger] Teknikker for visualisering av tidsforløp
Til et forskningsseminar skrev jeg høsten 2002 en artikkel for å lufte idéer om hvordan faget bedre kunne formidles ved hjelp av innsikter fra fagområdet informasjonsdesign.
[rediger] Hva har denne artikkelen med hovedoppgaven min å gjøre?
- Når historiske kilder og historisk litteratur er lagret strukturerte elektroniske format, forenkles (eller muliggjøres) skapelsen av alternative historiefaglige fremstillingsformer. Litteratur om dette emnet er så og si ikkeeksisterende.
- Nåværende tema for hovedoppgaven "spatial-temporale databaser i historiefaget" er trolig totalt abstrakt for nær sagt alle (unntatt veilderen...). En fag-didaktisk artikkel om hvilke dokumenttyper denne teknologien kunne anvendes for å skape, vil være klargjørende.
- Bilderedaktør / grafiker er en etablert yrkeskategori på siden av historikerlauget. Å kunne vise til kompetanse innen dette feltet skader ikke akkurat for fremtidig yrkesutøvelse.
[rediger] Artikkelen til nedlastning
Her har jeg lagt ut 1.versjon av en bok/artikkel/web om teknologi for visualisering av tidsforløp. http://www.student.uit.no/~hgr001/HisHF/visualisering/visualiseringsteknikk_historiefag.pdf (NB:stor fil 34MB! Format A3, men de fleste, ikke alle, illustrasjonene kan leses forminska til A4-utprint)
Samme fil, men men dobbelt så komprimert: http://www.student.uit.no/~hgr001/HisHF/visualisering/visualiseringsteknikk_historiefag_lr.pdf (NB:stor fil 15MB)
[rediger] Innvendlinger mot innholdet i artikkelen
Det var beklageligvis knapt med tid for deltagerne til å lese i gjennom manus, pga problemer med fargeutskrift. Jeg var heller ikke forberedt på hvilken retning fagdebatten ville ta, så jeg var ikke forberedt på noe foredrag. Mye av diskusjonen ville blitt annerledes om jeg hadde gjennomgått artikkelens budskap i et kort foredrag.
- Jeg skal ha gitt inntrykk av at grafiske fremstillinger i historieverk var noe nytt. (E-A. Drivenes, R.Holt m.fl.) KOMMENTAR: Jeg har aldri hevdet at grafikk i historieframstillinger er noe nytt, bare at bruken av dem med fordel kunne vært mer omfattende. De beste multivariate framstillingene av historiske tidsforløp jeg hittil har sett ble skapt for 130 år siden av franskmannen Minard.
- Om Minards informasjonsgrafikk:
- Edward Tuftes hjemmesider:"Minard's Sources"
- (Av Virginia Tufte & Dawn Finley. 7. Aug 2002)
- Det var mer lærerikt å lage tidslinjer o.l. selv, enn å forsøke å få oversikt over de som andre har laga. R.Høgsæt KOMMENTAR: Den etter min mening viktigste innvendlingen. En vesentlig utfordring vil derfor være hvordan skape historievitenskapelig grafikk interaktiv ved hjelp av multimedia. Dette vil muligjøre bedre filtrering av hvilke data som frevmises, og flere "lag" med informasjon og brukerstyrting av grafikkes utseende. Men dette ligger dessverre utenfor rammene av oppgaven.
- Flere av eksempelillustrasjonene inneholdt faktafeil, eller informasjon som var irrelevant for historiefaget. KOMMENTAR: Helt rett, men heldigvis irrelevant ettersom eksemplene kun skulle belyse metode, ikke substansielt innhold i eksemplene.
- Mange av eksempelillustrasjonene var rotete eller uoversiktlige. KOMMENTAR: Som regel enig. Ikke alle eksemplene fulgte prinsippene innen informasjonsdesign fullt ut. Å rentegne alle illustrasjonene ville tatt flere måneder. Flere kommentarer på den faglige verdien av de som jeg fikk tid til å rentegne ville vært lærerikt. (Spesielt illustrasjonen "faser i den franske revolusujon")
Her er innledningen fra artikkelens første sider. For lesning bør en benytte PDF-fila ovenfor.
[rediger] Forord
En forutsetning for å studere historiefaget er å ha evnen til å overvinne motvilje mot lange og til tider upedagogiske tekster. Denne artikkelen vil se på alternativer til den tradisjonelt tekstbaserte framstillingsformen i faget. ?Det trenges mot til for å tørre å skrive kjedelig? påsto engang Jens Arup Seip. (+Ref. Alle som skriver historie tar med et Seipsitat:-) En annen påstand er at det kreves mot for en historieformidler å tørre å fremstille saksforhold med andre midler enn med tradisjonell tekst. Sluttresultatet av motløsheten er til tider kjedelige teksttunge framstillinger.
For å forklare fenomener som omhandler rekkefølge, årsak-virkning, måte, styrke, antall eller sannsynlighet kan en anvende fl ere forskjellige metoder. Mange av disse er uavhengig av medium. Til og med uavhengig av hvilken substansiell informasjon som skal presenteres. En av metodene er den tradisjonelle tekstbaserte fremstillingsformen, men den har ubestridt forrang innen akademia. Denne forrangen vil trolig først bli utfordret når elektroniske medier innen et tiår eller to skal overta papirets plass som dominerende informasjonsbærer.
(Virker innledningen som et angrep på skriftkultur? i såfall er det ikke meningen...)
[rediger] Disposisjon
Kapittel 1 gjennomgår designstrategier for visualisering av historisk informasjon i fi kserte todimensjonale medier. (i.e. papir) Forskjellige teknikker vil bli kategorisert og eksemplifi sert. Første versjon av manuskriptet vil bære preg av å være mer en ?kokebok? i grafi ske teknikker relevante for historiefaget, enn en grundig teoretisk drøftelse. Teksten bærer mer preg av å være en ?illustrasjon? til grafi kken. Forhåpentligvis vil tilførsel av bedre eksempler og innarbeiding av kommentarer etter hvert dreie artikkelen mer i retning av det siste.
(Fellesseminar: Denne artikkelen KAN bli et første kapittel i et større prosjekt om historiedidaktikk i neste generasjon internett. Men dette er trolig alt for langt utenfor rammene som faget opererer innenfor i dag. Jeg tar likevel med en tenkt disposisjon for å få tilbakemeldinger. Så hovedoppgaveemnet jeg velger vil trolig være mer realhistorisk rettet) Hypotetisk kapittel 2 Visualisering av historisk informasjon i ikke-fi kserte fl erdimensjonale medier. Hvordan visualisere historiefaget innen hypermedia, multimedia, samt alternative brukergrensesnitt til databaser som inneholder historisk informasjon. Hypotetisk kapittel 3 Historiefagets utfordringer når elektroniske medier overtar for papiret som samfunnets dominerende informasjonsbærer. Arbeidsutkast til ontologi for informasjonsutveksling av historisk informasjon i elektroniske medier. Lagring og representasjon av historiske kilder og historisk sekundærlitteratur i semistrukturerte informasjonsformat (som XML). (disse termene blir nok en del av fellesvokabularet om noen års tid...)
[rediger] Inspirasjon / dedikasjon
Selv om han knapt nevner historiefaget med et eneste ord, står framstillingen i stor faglig gjeld til Edward Tuftes triologi The visual display of quantitative information, Envisioning information og Visual Explanations.
[rediger] Innledning
Kjernen i historiefaget er forklaring og forståelse av hendelser over tid. Det er mange nyanser i hvordan historikere vil defi nere fagområdet sitt, men at kjernen i faget er studiet av sosiale fenomeners i tid kan neppe betviles. Hvilken form forskningsresultatene framstilles i, er derimot ikke gjenstand for like mye debatt. Det er, som ellers i akademia, full konsensus om at kun store blokker av tekst, helst et par hundre sider, er det eneste som regnes som ?seriøs? fremstilling av forskningsresultater. Når datamengdene blir så store at de blir uoversiktlige, kan historikeren til nød koste på seg noen grafer. Bilder er vanligvis stemoderlig behandlet, ettersom de sjelden inngår i drøftelsene, men er ofte er lagt til som pynt etter at teksten er skrevet.
+ 25 sider til....
