Notater fellesseminar om internett og historisk metodelære
Fra Harald Grovens wiki
Den 22.01.2003 holder Helge Salvesen historie fellesseminar innledning til diskusjon om temaet:
Innhold |
[rediger] Om internett som ustabil eller dynamisk informasjonskilde. Utfordringer i historisk metodelære.
Ettersom dette er beslektet med mitt emne for hovedfag, har jeg gjort noen notater på denne siden. Synspunkter som kommer fram på seminaret vil bli innarbeidet i teksten her (når tid/lyst:-) Helge får ha meg unnskyldt om jeg har oppfattet problemstillingen annerledes enn han.
Innledning
Elektroniske medier muliggjør nye måter å skape, samle inn og distribuere informasjon.
Noen problemstillinger er allmenne, andre er av størst interesse for historikere.
Jeg har delt inn i følgende seksjoner:
- Kildetapsproblemet. Kilder til nåtidens samfunn går tapt for ettertiden pga manglende lagring, proprieære dataformater og kvalitativt nye medietyper som ikke lar seg forstå innen forståeleserammen til fysiske dokument.
- Versjoneringsproblemet: Når dokumenter fikseres på papir, blir de samtidig fiksert i tid. Nettdistribuerte elektroniske dokumenter har ikke denne begrensningen. Men for historieforskere blir det et problem når de ikke kan forholde seg til dokumenter som kan entydig dateres, men som kan ha blitt tuklet med (/forbedret) i ettertid.
- Nye dokumenttyper: Den vesentligste langtideffekten av internett vil trolig bli informasjon lagret i dokumenttyper som ennå ikke har oppstått eller som er i ferd med å bli funnet opp.
[rediger] Egenskaper ved elektroniske medier
De mest dramatiske effektene av ny medieteknologi er ofte uforutsigbare. Ofte vil forståelse av medieteknologien bli preget av metaforer hentet fra forutgående medieteknologi. For eksempel var en stor del av bokproduksjonen i tidlig nytid opptrykk av latinske klassikere som skulle ligne mest mulig på sine håndskrevne forbilder. Men det skulle gå 300 år før avisa, som var denne teknologiens ektefødte barn, begynte å omforme samfunnet i nevneverdig grad. Boktrykkerkunsten er et eksempel på hvordan det gikk flere hundre år fra en medierevolusjon er teknisk mulig, til de kulturelle og økonomiske bremeklossene for denne teknologien ble ryddet av veien.
Mange som tenker tradisjonele analoge baner ser som hovedproblem at magnetiske lagringsmedier vil avmagnetisere seg etter 10-30 år. Dette mener jeg er feil. Når et dokument først er digitalisert, kan det på et øyeblikk kopieres til andre og billigere lagreing.
- "Internettantropologen" Jakob Nielsen har beskrevet denne prosessen på
- Data Lives Forever (Jan 1997)
Å lagre en mikrofilmet avisside som høyoppløselig bildefil koster med dagens pris på priser 1,50 kr
[rediger] Kildetapsproblemet
Hvordan sikre dokumenter for ettertidens historieforskere?
- Enkelte frykter at overgangen til digitale medier vil oppstå et "25-år stort hull" i det historiske kildematerialet.
- Jeffrey Benner, Wired news: Is U.S. History Becoming History? (9.april 2001)
- Federal Computer Week: They’re history: New media ages fast (24.Jan 2000)
[rediger] Versjoneringsproblemet
Utbredelsen av boktrykkerkunsten medførte at ....
(trykkekunst -> nytten av mange identiske eksemplarer)
(internett -> reversering -> "instante dokumenter" / personifiserte dokumenter)
(papir -> dokument fiksert i én endelig versjon -> ...)
"Kollektiv" kildekritikk
Utøvelse av kildekritikk har innen papirsamfunnet tradisjonelt vært en enpersonsaktivitet der historiske kilder bedømmes etter faglige prinsipper, for siden å sendes ut "på høring" i et større forskningsfelleskap.
Internetteknologi mulgjør nye metoder for å kollektivskriving (colloborative writing). Prosedyrer for hvordan flere personer kan arbeide med skapelsen av dokumenter.
Lenkeråte
Lenkepersistens
Når informasjon ikke blir gjenfinnbar fordi den forandrer adresse, kalles det lenkeråte. Et ankerpunkt leder ingensteds (eller til en "404 feilmelding") Dette problemet er ikke nytt (bare spør en postfunksjonær!) men har fått ekstra aktualitet fordi hypertekst er basert på sammenlenkning av eksterne dokumenter.
Mye av nettet verdi som medium ligger ikke kun i dokumentene i seg selv, men i lenkene som ligger mellom dem.
Skille mellom informasjon og informasjonsbærer bevisstgjøres
[rediger] Lenking
Hypertekstlenker er ikke noe kvalitativt nytt, selv om elektroniske lenker ble beskrevet teoretisk i 1965 [1], En litteraturhenvisning i et bokverk inneholder nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å kunne opprette en 1-til-1 relasjon mellom en sitert kilde, og stedet det er sitert fra. Lenknings-"teknologien" i vitenskaplige verk består her i faglige og typografiske konvensjoner for hvordan "lenketeksten" skal utformes.
(Lenketekst = den tekst som oppretter en relasjon mellom sitat og sitert verk.)
Oppfinneren av verdensveven har satt opp konvensjoner for opprettholdelse av lenker, og forklarer årsakene til at disse retningslinjene til stadighet brytes:
Tim Berners-Lee: Cool URIs don't change (1998)
[rediger] Nye dokumenttyper
Utviklingen av internett har muliggjort skapt nye dokumenttyper. Noen av disse er kun elektroniske versjoner av tidligere dokumenttyper. Andre er tidligere dokumenttyper tilført nye egenskaper, men vi har også kvalitativt nye typer dokumenter som ikke har noe analogt sidestykke. Flere av disse tidligere dokumenttypene er basert på loggføring av brukeradferd.
- Det oppstår nye dokumenttyper oppstår som inneholder informasjon som ikke tidligere har vært skriftlig.
- Skillet mellom database og nettside utviskes .
- Skillet mellom dataprogram og nettside forsvinner.
