RHD opphavsrett og historie

Fra Harald Grovens wiki

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Opphavsrett og digitalisering av historiske kilder

Utdrag fra loven: "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket."(§1) Som åndsverk regnes bla "skrifter av alle slag" og "kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art".

§2 "Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket."

Dette medfører at verk ikke kan kopieres, ettergjøres (plagieres) eller gjøres tilgjengelig for allmennheten, for eksempel via Internett, uten tillatelse fra opphavsmannen. Formålet er å ivareta opphavsmannens økonomiske og ideelle interesser for å stimulere til kreativ nyskapning. Samfunnsmessige behov medfører imidlertid at opphavsmannens enerett avgrenses. For eksempel avgrenses eneretten slik at det er tillatt å låne ut verk og å fremstille kopier til bestemte formål (for eksempel privat bruk, studie- og forskningsformål).

§6 "Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til."

[rediger] Er skanning av tekst ulovlig eksemplarfremstilling?

§ 11a. Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess som har til eneste formål å muliggjøre a) lovlig bruk av et verk, eller b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter,

omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av [...opphavsmannens enerett til verket...] , med mindre den har selvstendig økonomisk betydning.

[rediger] Eksemplarer til forskningsinstitusjoner og bibliotek

§ 16. Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.

Kongen kan gi regler om at arkiv, bibliotek, museer og undervisningsinstitusjoner ved hjelp av terminaler i egne lokaler, kan gjøre verk i samlingene tilgjengelig for enkeltpersoner når det skjer til forskningsformål eller private studieformål.

Dette omfatter ikke digital kopiering eller scanning.

[rediger] Spredning

Det er viktig å skille mellom utlån og utleie. Det er ikke tillatt å leie ut eksemplarer av et verk uten opphavsmannens samtykke. Lån mot vederlag regnes som utleie. Dette medfører at bibliotek ikke må ta vederlag for utlån.

§ 19. "Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk (...) som opphavsmannen på annen måte har overdratt. Bestemmelsene gjelder bare der eksemplaret er solgt eller overdratt som nevnt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med mindre eksemplaret er ervervet av en person til privat bruk eller spres videre ved utlån eller utleie. Bestemmelsen i første ledd gir (...) ikke adgang til utleie."

[rediger] Avtale med Kopinor

"Fra vitenskapelige tidsskrifter: Inntil to artikler pr Ã¥r fra samme nummer, dog ikke mer enn 25 % av sidetallet."


[rediger] Situasjonen i andre land

Anglosaksiske land (USA,UK tidligere Br. kolonier) ligger under Copyright-loven som er forskjellig fra Ã…ndsverksloven i Norge.

  • I land med anglosaskisk rett er publiseringsretten til verket overdratt til forlaget som først publiserte det. Derfor er det tilstrekkelig Ã¥ forhandle med noen fÃ¥ institusjonelle aktører for Ã¥ digitalisere verk.
  • I land som har (droits d'autor) Ã…ndsverkslovgivning (Norden og Kontinental-europa) forblir retten til Ã¥ (re-)publisere et verk hos opphavspersonen. Derfor mÃ¥ det innhentes samtykke fra én og én forfatter hvis et verk skal digitaliseres.


[rediger] Google book search

Samarbeid der mellom Søkemotorselskapet Google og en rekke større bibliotek. University of Michigan, Harvard University, Stanford University, The New York Public Library og Oxford University.

Selskapets policy er "Google Book Search is designed to help you discover books, not read them from start to finish. We want to make it easier for users to find and buy books while protecting the rights of copyright holders."

Google tilbød forlag en mulighet til å reservere seg mot at deres verk ble digitlisert av Google. ("opt-out procedure") Interesseorganisasonen Association of American Publishers var negative til

1. Google Print project. Forlag kan gi tillatelse til at bøker de har publisert digitaliseres av Google. Disse gjøres søkbare. Et mindre antall enkeltsider kan fremvises til brukere. 2. Print library project. Copyright-beskytta bøker skannes og indekseres og gjøres tilgjengleig for søk. Kun noen få setninger av teksten fra avsnitt som inneholder samme ord som brukerens søketermer blir synige.



Amazon search inside. Forlag kan godkjenne at deres verk legges scannes og gjøres søkbare for nettbokhandelens brukere. For ikke påloggede brukere kan en kun se bokas omslag, innholdsfortegnelse og register. Brukere som tidligere har kjøpt bøker fra Amazon kan i tillegg søke og bla i inntil 50 sider av bokas innhold.

Google limits the amount of text that people can see in a book, and gives detailed reports on usage, so if I believe that people are just reading the book online, it can be pulled out at any time. Google's contract lets publishers withdraw books at any time, while Amazon's doesn't.