SV-faks nettsider
Fra Harald Grovens wiki
[rediger] Funksjonalitet og krav til publiseringssystem
Versjon 1 av dokumentet. 15.03.2006
Bakgrunn: UiTø skal innføre nytt nettpubliseringssystem i 2006/07. Hvert fakultet skal komme med krav/ønskeliste i prosessen.
Medlemmer av gruppa som skal gjennomgå fakutetets nettsider og publiseringsløsning: Heidi Adolfsen, Elisabeth Stormo; Mayvi B Johansen; Eirin Rødseth; Frode Lien; Frode Larsen; Jochen Peters; Harald Groven
[rediger] Integrasjon med eksisternde datakilder
På grunn av vanntette skott mellom UiTø-s datasystemer, er en stor del av arbeidet med nettsider duplisering og omarbeiding av tekst som finnes i FellesStudentsystem (FS) eller DocuLive. Dette skaper unødvendig dobbelt- og trippelarbeid. Det er ingen rimelige tekniske, juridiske eller økonomiske grunner til å til å opprettholde hvert av UiTøs datasystemer som en "øde øy" adskilt fra de felles nettsidene.
[rediger] Publikumstilgang til data fra UiTøs andre datasystemer
Integrasjonen bør unngå vevtilgangen gjøres ved at det lages en kopi av dataene (eksport/"data-dump") I steden bør UiTøs publiseringssystem ha direktetilgang til de underliggende datakildene.
Datakilder som nettsidene bør ha direktetilgang til å kunne hente data fra:
- FS Lister over fag, studenter, eksamener
- Doculive Dokumenter med administrative vedtak/post og saksdokumenter.
- ClassFronter forelesningsslides, forelesningsnotater og diskusjoner.
- Frida publikasjonslister og kompetansekatalog
- Agresso Budsjettall og økonomidata.
[rediger] Kobling til eksterne datakilder
De fleste publiseringsløsninger (ink. Websim) lagrer alle data i én sentral database. Dette medfører at dersom du har et datasett du ønsker å legge ut på nett, må dette "mates inn" manuelt. Ofte side for side.
Dersom en forsker har et datasett som er lagra i f.eks. SPSS, eller Access bør det være mulig å laste SPSS/Access-fila til en sentral server, og la systemet automatisk generere søkbare nettsider ut fra materialet. (pr. i dag er kun det omvendte mulig.)
[rediger] Informasjonen bør organiserers tematisk, ikke hierarkisk
Nettstedskartet er i dag hovedsaklig en speiling av organisasjonskartet. Dette gjør at sidene er organisert på en måte som ikke er logisk for brukerne.
Dagens publiseringsløsning (Websim) tillater kun at hver side kun tilhører en og bare en kategori. Dessuten lenkes det ikke automatisk på tvers av hvilken mappe siden er lagra i.
I steden hierarki, bør UiTøs nettsider organisers etter emner.
- Hver nettside bør kunne legges til en eller flere kategorier.
- Hver kategori, må kunne ha 0, 1 eller felere over- og underkategorier.
- Likeledes bør kategorier kunne ha over-over og under-under kategorier etc.
- Lenker til sider som har samme tema (uansett hvor i organisasjonen siden hører hjemme)
Det er laget en internasjonal standard for slik kategorisering ("Emnekart") som i dag brukes av forskning.no og som skal tas i bruk på den nye versjonen av Odin.dep.no.
[rediger] Nettsiderevisjon
Innloggede brukere må kunne få opp lister over sider som trenger oppdatering med dato for når, og av hvem den siste var oppdatert av. Eksempler på siderevisjonslister kan være: - alle sider tilhørende en institutt/avdeling - alle sider under fakultetet - alle sider laget av en bestemt bruker - alle sider som ikke har vært oppdatert siden dato X. - alle sider med informasjon knyttet til et bestemt semester. Sider bør kunne flagges i et felt som indikerer om siden trenger gjennomgang hvert semester, eller om den er arkivert. Ved lage slike lister, vil en unngå at sider "forsvinner" og at ingen har oversikt over hvike sider de har ansvar for. Hvis en ansatt slutter, vil en kunne bytte ansvarlig person på alle sider som har vært vedlikeholt av denne personen.
[rediger] Feilrapportering
Alle sider bør ha en lenke til et nettskjema som der brukere kan rapportere inn feil/mangler ved en side.
[rediger] Arkivering
Eldre versjoner av samme side bør lagres. For å unngå sammenblanding med nyeste versjon, bør disse kun være tilgjengelig for påloggede brukere. Nytteeffekten av arkivering av gamle versjoner, er at feil lettere kan rettes opp ved å gå tilbake til forrige versjon. Dermed vil terskelen senkes for redigering av nettsidene. (arkivering av gamle versjoner har muliggjort at nettsteder som Wikipedia kan gi publikum redigeringstilgang til nettsider.)
[rediger] Støtte for tegnsett
Systemet bør lagre all informasjon Unicode-tegnsett som default, slik at det er støtte for tegnsett som f.eks. samisk, russisk og gresk.
[rediger] Filhåndtering i ikke-proprietære format
Dersom du laster opp en word eller powerpoint-fil, må systemet konvertere til åpne formater som Portabelt dokumentformet (pdf), html eller ren tekst.
[rediger] Nettadresseomskriving
For at skal kunne sitere en nettadresse og være sikker på at lenka er gyldig og finnes også om over 10 år, bør en (som i dag) ha støtte for at de lange nettadressene med masse krimskrams omskrives til korte entydige nettadresser. (URL-rewriting)
[rediger] Systemets føringer på brukerne
[rediger] Konsistens
Publiseringssystemet bør skrelle bort forvirrende og vanskelig tilgjengelig typografi. Eksempler på dette kan være understrekning som ikke brukes som lenker, kursivskrift.
[rediger] Redaktøransvar
Systemet må datostemple alle sider med hvem som har oppdatert, hvem som er ansvarlig for innholdet. Redaktør for siden bør ikke settes til en administrativ leder men den person som reelt har ansvar for innholdet.
