UiT kategorisystem

Fra Harald Grovens wiki

Gå til: navigasjon, søk

Notater Utviklergruppemøte uiT 22. mars 2007

Disse nettstedene ble demonstrert:


Spørsmål

Innhold

[rediger] Hva kan innføres i iKB?

iKB god til utvikling av saksbehandlingssystemer, integrasjon av forskjellige databaser og intranett. Men....?

Er er brukervennligheten ivaretatt? Min påstand er at selv om iKB har mye avansert og nyttig funksjonalitet, henger brukervennlighet, støtte for brukerskapt innhold og intuitiv kategorisering ca 5 år etter utviklingen i måten å tenke nettpublisering på. Dette skal begrunnes ved å demonsterere fem populære vevapplikasjoner.

Applikasjon og funksjonalitet som ble demonstrert (eksempler som lenker)

  • Wikimedia:
  • Del.icio.us
    • Fritekstkategorisering ("folksonomier")
    • anbefalinger basert pÃ¥ statistikk fra brukernes kategoriseringer.
  • Flickr: Distribuert lenking av sider som har blitt puttet samme kategori av brukerne.
  • LibraryThing: Brukerskapt "Bibsys"


Er det mulig å tilpasse UiTs nye løsning til brukervennlighet, brukerdeltakelse og web2.0-tenkning?

Nielsens lov: "brukerne er mest pÃ¥ andre nettsteder enn ditt!" -> Følg konvensjoner annensteds fra. 


[rediger] Web 1.0 vs Web 2.0

Begrep innført i 2004 av Tim O'Reilly. Sammenlign Tim Berners-Lee sin Semantiske vev

[rediger] Web 1.0

Tid: 1994-2004 (RIP)

Fra Netscape droppet støtte for skriverettigheter i programvaren og den ble en ren nettleser.

Kringkastingsmodell:

  • FÃ¥ sendere, mange lesere.
  • Adskilt rolle som innholdsprodusent og innholdskonsument.

[rediger] Web 2.0

Tid: Når det ikke lenger krevdes spesialkompetanse for å publisere. (2004? -> ) Bloggæraen.

Deltakerdemokrati. Larry Lessig: Read only -> Read/Write Brukerne selv deltar i

  • Skriving
  • Kommentering
  • Kvalitetssikring
  • Kategorisering
  • Ranking
  • Søkemotoroptimering
  • SÃ¥kalt Crowd-sourcing


Bevisst: Ved Ã¥ legge inn informasjon ; Som et biprodukt/Ubevisst: Besøksstatistikk og brukermønstre rangerer eller lager innhold.

Innføringer:


[rediger] Publiseringsparadokset

Typiske problem knyttet til Web 1.0-tankegang:

Leserne vet bedre enn de som publiserer hva de selv er ute etter ("...hvor skoen trykker")

Leserne har en annen mental modell for hvor ting hører hjemme enn sideforfatterne. Navigasjonsmenyer, søkeord, og sidekategorier er "ulogiske" for brukerne. -> Søk raskere enn menyblaing. Publisistene tenker ofte organisasjonkart, mens brukerne tenker hvilken oppgave de skal få utført.

Det er flere lesere enn publisister .... (Folk flest bor i Kina) Leserne oppsøker sidene fordi de har egeninteresse eller behov, sideadministratorene fordi det er en tilleggsoppgave til papirflytting/forskning.

50-70% av publikum kommer(/bør komme) fra søkemotorer. Men sidene mangler søketermer fordi "feil personer" legger inn teksten.

Resultat: Nettsidene blir brukerfientlige og tungvinte fordi det ikke er brukerne som lager dem.

[rediger] Hvorfor rettighetskontroll til nettsider?

Paradoks: At alle nettsider skal være undergitt strikt rettighetskontroll ("read only") har vært så vanlig at det nærmest er tatt for gitt at det skal være slik siden ca 1995. Likevel ser en at de nettsidene som lykkes, dvs at de får mye besøk, er nyttige, lett søkbare og billige i drift er nettopp de nettsidene som har lempet mest på rettighetskontrollen til å skrive nettsidene ("read/write web").

Så hvorfor opprettholdes likevel skriverettighetskontroll? Her er noen årsaker:

[rediger] Ødeleggelse pga. inkompetanse

"Uffda, plutselig ble alt bare borte!"

Løsninger

  • Fjerne slettknappen for ikke-administratorer
  • Gjøre usynlig, ikke slette: "data lives forever"
  • Fjernarkivere uønska redigeringer kun synlig for admins.


[rediger] Ødeleggelse pga. hærverk

Folk utnytter skrivetilgangen til Ã¥ ablegøyer :-( Men 90% (?) av de som vil kunne komme til Ã¥ legge inn tekst pÃ¥ sidene har jo ikke hærværk som hensikt. Hvorfor skal mindretalllet av vandaler bestemme publiseringspolicyen?

Løsninger: Gjøre det lettere Ã¥ reparere enn Ã¥ gjøre hærværk. 100% monitorering av alle endringer. Se hva som er hærværk og hva som er konstruktivt.  

[rediger] Miste oversikten over hvem som har gjort hva

Plutselig står det noe katastrofalt på nettsidene, og ingen vet hvordan det havna der .....

Løsninger:

Ta vare på alle versjoner, og gjøre det lett å sammenligne, ikke bare å tilbakestille.

Gjøre alle sideendringer abonnerbare for alle som har interesse for innholdet. Enkelt å slå av/på abonnementene.

Se hvem som har gjort hvilke endringer, og om tidligere endringer av denne brukeren har vært konstruktivt.

Monitorering

  • En hvilken som helst pÃ¥logget bruker kan abonnere pÃ¥ endringer i versjoner av et sett nettsider
  • En hvilken som helst bruker kan abonnere pÃ¥ nye sider (RSS/blogg-konseptet)


[rediger] Juridisk ansvar for riktighet

"See you in court..."

Løsning: Låse enkeltsider som er sensitive


[rediger] Konklusjon:

Dersom skillet mellom brukere og administratorer bygges ned vil sidene bli bedre! I steden for å bruke ressurser på å stenge ute muligheten for bidrag fra brukerne, bygg heller kontravandalistiske verktøy slik at flere kan delta i kategorisering, feilretting og forbedring av sidene.

Viktigste funksjonalitet som bør bygges inn i iKB er:

  • Visuell versjonssammenligning av sider
  • Abonnement pÃ¥ endringer pÃ¥ sider en har redigert pÃ¥ eller er ansvarlig for (pÃ¥ portalside eller ved RSS)


[rediger] Kategorisystem

Emnekart XML standard for nettsidekategorisering med støtte for Mange-til-Mange relasjoner, flersprÃ¥klighet og synonmyer

[rediger] Tredybde

  • 1 nivÃ¥ (websim)
  • N nivÃ¥er emnekart, yahoo

[rediger] "Bredde" Synonymer

  • Alle begreper uavhengige (flickr)
  • - Har støtte for x synonymer

[rediger] Ã…pent eller lukket?

  • Lukket, Ferdiglagd, ekspertlagd (Bibliotekartenkning) Dewey, Forskning.nos emnekart?,
  • Ã…pent. Brukerne kan foreslÃ¥ nye termer.

[rediger] Hiearkisk eller anarkisk?

  • Hierarki: Noen lager kategorier som alle sÃ¥ mÃ¥ bruke (Dewey mfl.)
  • Anarki: Alle lager de kategoriene de mÃ¥tte trenge (flikr, library thing)
  • Opplyst enevelde: Blanding, noen lager andre rydder (Wikipedia)
Hentet fra «http://www.groven.no/harald/UiT_kategorisystem»