Fra Harald Grovens wiki

[rediger] Visualisering av stedbundet informasjon i historiefaget

Denne artikkelen drøfter forskjellige metoder og strategier for visualisering av historiske fenomen. Gjennom kommentering av eksempler fra faglitteratur, drøftes hvordan den geografiske komponenten i historisk geografi kan visualiseres. Artikkelen bygger på det teoretiske grunnlaget til statistikeren Edward Tufte

Stikkord: Historie, Historisk geografi, informasjonsvisualisering, historiedidaktikk, informasjonsgrafikk, geografiske informasjonssystemer (GIS), kognitiv historiografi

Artikkel ifm. Historie Hovedfag til diskusjon på forskerseminar 22. April 2003

Tekst og eksempler i denne artikkelen kommer til å være råstoff for en mer komplett fremtidig fremstilling om dette emnet. Jeg takknemlig for kommentarer. Send dem gjerne til

[rediger] Artikkelens hensikt:

1. Drøfte metoder for visualisering av stedfestet informasjon som har vært benyttet innen historiefaget.
2. Vise begrensninger ved tradisjonelle visualiseringsmetoder, og hvordan disse kan overvinnes. (Knytte visualiseringsmetoder i historiefaget sammen med informasjonsvitenskaplige problemstillinger om representasjon, lenking og multimedialitet.)
3. Etterlysning: Jeg er på utkikk etter et interessant historisk case-study å arbeide med neste semester.

[rediger] Innholdsfortegnelse

1. Innledning
2. Hva er tematiske kart ?
3. Egenskaper ved geografisk informasjon, stedfestethet og entydig refererbarhet
4. Hvordan visualiserere fenomeners utbredelse eller utvidelse
5. Migrasjon og visualisering av kvantitet
6. Betydningen av grensedragning og geografiske inndelingsområder
7. Oppdeling endrer oppfattelse: Betydning av geografisk inndelingsmetode
8. Metoder for visualisering av tidsserier på kart
9. Kombinasjon av tid, sted og ytterligere variabler ved bruk av multivariate historiske fremstillinger
10. Tid og avstand før telegrafen, fortidens avstander
11. Endimensjonale kart og nytten av å redusere antall fremstilte variabler
12. Oppsummering og litteraturliste

[rediger] Innledning

Et tidsskrift spurte nylig om EUs grunnlovgivende forsamling ville bli et ”Philadelphia eller et Frankfurt”. Uttrykket ”fra Elverum til Kings Bay” antyder en reiseskildring - ikke mellom to steder, men mellom to tidspunkt.

München, Stalingrad, Auschwitz, Hiroshima og Nürnberg ligger spredt og har lite til felles i dag. Men føles - for mange - nært forbundet og (krono-)logisk sammenkjedet. I alle disse tilfellene refererer stedene til noe utover sin geografiske beliggenhet. Hendelser som er knyttet til et sted assosieres med en historisk hendelse. Ofte får hendelsen navn av stedet, eller omvendt. Eller en historisk hendelse blir forsøkt holdt i minne ved at et sted oppkalles etter den. Men stedsangivelsene har langt mer enn en symbolsk funksjon i historieforståelsen. Geografien har ofte som funksjon å tilsnitte hvilket områdes fortid som det skal fortelles om. Eller forskes på. Det har vært vanlig å projisere nåtidige oppfatninger av etnisitet på fortidig territorium. Denne (u)lykksalige koblingen mellom geografi og historie har sørget for at historikerne har kunnet konstruere en historisk kontinuitet på tvers av århundreder. Alternative metoder for å bygge kontinuitet i historien - så som arv - er blitt falsifisert av genetisk vitenskap. Når historien ikke er dominert av politikk lenger, kan heller ikke organisasjoner som f.eks. stater skape kontinuiteten. Land som ikke har hatt kontinuitet på statsnivå binder likevel historien til geografien. Nye historieperspektiver som velger å se historien som minne, myte og overlevering, kan problematisere hvorfor sammenhengen mellom geografisk territorium og historien ofte tas for gitt.

[rediger] Geografien i historieskriving har et sett hovedfunksjoner:

• Tilsnitte hvilket område som omtales. Alt som har skjedd innen for dagens statsgrenser siden steinalderen omtales som ”Norgeshistorie”. Andre territorier omtales bare i den grad det er relevant for dette formål. Nesten hver kommune skriver hver ”sin” historie.
• Stedet der viktige hendelser eller prosesser utspant seg. ”Geography is the setting and scene for historical events”. (Sitat fra Kants geografiforelesninger + finn original) Selv om historiefaget ofte definerer seg selv som faget om kronologi, er det svært abstrakt om det tømmes for geografi.
• Personliggjøring av egenskaper ved innbyggerne i et territorium (Antropomorfisme) ”Tyskland mislikte sterkt fredstraktaten med Ententen...” Nå gammelmodig, men kan gjenfinnes som en tankeøkonomisk begrepsbruk.
• Årsaksforklaring til historiske fenomen. ”På grunn av Norges dårlige kommunikasjoner, ble landet hardere rammet av...”
• En del av narrasjonen. En historiefaglig tekst er oftest fullspekka av stedsnavn. Disse har samme funksjon som sukker i kake. Den gir substans og sødme (for folk med hjem- eller bortlengsel?)
• Egentlig hovedrolleinnehaver i historien? Som i Braudels verk om Middelhavet eller Magris Donau.
• Seminar: Noen flere? Har noen laga noen teori om dette?

[rediger] Avgrensning

Resten av denne artikkelen skal ikke handle om selve innholdet i historiefaget. Men alternativer til tekstbaserte former å vise historisk informasjon der romlig utstrekning av fenomenene har betydning. Dette må ikke tolkes som en nedvurdering av tekst som medium. Men en oppfordring til utøvere av historiefaget om å ta i bruk alternative fremstillingsformer der hvor en slik fremstillingsform vil øke forståelsen for historiske problemstillinger. (”Endringer over tid i menneskelige samfunn”, eller uansett hvilken definisjon av faget en måtte velge.) Det er svært mye grafiske og multimediale ikke egner seg til. Jeg går i liten grad i gjennom alle begrensningene. F.eks. kan dendrokronologer (=åringsforskere) datere stavkirker, men neppe hjelpe til med å skrive mentalitetshistorie. På samme måte kan informasjonsgrafikk neppe hjelpe til å vurdere troverdigheten av et middelalderdokument. Men plotter en stedene kildene omtaler inn på kart, vil en kanskje kunne se mønstre som ikke ville vært mulig å se ved å se kildene enkeltvis.

[rediger] Klassifisering av informasjonsgrafikk

Informasjonsgrafikk er grafiske fremstillinger som har et pedagogisk, ikke et dekorativt siktemål. Fagområdet om dette omtales med en rekke navn, alt ettersom hvilke fag de er regnet som en hjelpevitenskap til. Forklarende dataanalyse er faget i grenseområdet mellom statistikk og grafikk. Informasjonsdesign er tverrfaget mellom grafikk og pedagogikk. Informasjonsvisualisering er informatikernes navn på faget om hvordan data mest effektfullt vises grafisk i to eller tre dimensjoner.

Antall variabler: Hvor mange forskjellige målbare fenomen er gjengitt i informasjonsgrafikken? Monovariate viser verdiene til én enkelt målbar egenskap. Duovariat viser to, trivariat tre, etc.

Gjengivelse av tid: Monokron informasjonsgrafikk viser en tilstand på et enkelt tidspunkt. Duokron viser grafikk på to historiske tidspunkter. Visualisering av variablenes verdier fra flere forskjellige tidspunkter muliggjør komparasjon på tvers av tid.

Antall dimensjoner: Innen Newtonsk fysikk beskrives rommet i tre dimensjoner. Det er også praktisk i visse sammenhenger å behandle tiden som en fjerde. Når en skal skape informasjonsgrafikk for papir- eller skjermpresentasjon, tvinges en til å redusere til to dimensjoner. I mange tilfeller vil dette skape økt forståelse ved at forfatteren tvinges til å forenkle saksforholdet. I andre tilfeller er det todimensjonale ”flatlandet” et hinder som legger uoverkommelige begrensninger på hva hvilken informasjon som kan fremvises.

Hensiken med informasjonsvisualisering: (Etter Ware 2000 Kap.1)

• Sammenfatte store mengder data
• Muliggjør oppfattelse av indre egenskaper som ellers ikke ville blitt oppdaget
• Avslører feil(innsamling) og metodefeil i innsamling i data -> kvalitetskontroll
• Muliggjør forståelse av både småskala og storskala egenskaper ved data
• Skaper grunnlag for hypoteseformulering.

[rediger] Om eksempelbruken

Eksemplene her er valgt fordi de er illustrerende. Ikke utifra kvalitet eller korrekthet i den realhistorien de formidler. Mange av eksemplene kommer til å bli tatt ut pga opphavsrettspørsmål, bli rentegnet i grafisk programvare (når jeg får tid) eller byttet ut med selvskapte eksempler fra egen empiri hvis de skal utgis.

neste side